Budsjettet er et løft på riktig tidspunkt!

Av Kathrine Synnes Finnskog, direktør i Music Norway

I forrige uke var jeg i Lo

s Angeles og observerte våre unge talentfulle låtskrivere og produsenter i mestermøte med Stargate. Music Norway sendte 10 håpefulle først til London for å jobbe med Fred Ball og Electric, så strake veien til LA for å få gode råd fra Mikkel og Tor Erik i Stargate.

Mer om dette kan du lese i VG og NRK P3Stargate-hjelp til norske artister (betalingsmur)Hylles av Stargate

Og det var så fint å se hvor inspirerte og motiverte våre unge talent ble! Jeg ble motivert! Å få lære, lytte og dele med de som du aller helst vil ha oppmerksomhet fra, de som kan gi deg en ekstra dytt over målstreken. Det kan gjøre hele forskjellen.

Jeg, som Stargate, ble imponert over nivået på beats, meloditeft og tekniske skills. Fy flate, de er gode! Vi er gode! Ikke bare er og blir disse unge talentene oppdaget av Stargate, flere er allerede oppdaget og signert av store internasjonale selskaper. Der er skåret i gleden. For når talentene ikke finner den kompetansen og de rådgiverne de trenger hjemme, da må de ut. Det respekterer jeg, men det gir meg enda mer blod på tann: vi må bygge norske selskaper som er konkurransedyktige internasjonalt. En god norsk infrastruktur er avgjørende for at eksporten kan øke, for at vi kan reinvestere i norske talenter, for at vi kan hevde oss internasjonalt og utløse potensialet i norsk musikkindustri.

Norske kunstnere har gode tilskuddsmuligheter i Norge, men støtteapparatet deres har ikke fått like mye oppmerksomhet.

For snart fire år siden snudde Music Norway på de kronene vi hadde, og disponerte det vi klarte til bransjeaktørene. Til støtteapparatet. Til managementene, lablene, forleggerne. Og vi satset på låtskrivere, komponister og produsenter. Vi ville gi norsk musikkliv flere bein å stå på. Men tilskudd er ikke alt her i verden. Nettverksbygging, besøksprogram, delegasjoner på markedsturer, showcaser, kurs i alt fra forretningsdrift til visumsøknader, mentorordning og rekruttering av unge bransjetalenter. Det var viktig for oss å gi musikkindustrien en støttespiller, en plass i rampelyset, gi de selvtillit.

Norsk musikkindustri blomster. Vi løste en digital floke, vi tjener penger, vi investerer, vi lager kommersielle hits som blir spilt på radio i Amerika! Music Norway startet med en visjon om å fortelle internasjonale suksesshistorier om norsk musikk. Nå er det D2, Dagsrevyen, Billboard, New York Times og Nylon Magazine som skriver om de norske artistene som gjør suksess i utlandet.

Norsk musikk står på randen av et internasjonalt gjennombrudd, og vi må satse nå! Tenker jeg. På flyet hjem fra Amerika.

På samme tid, i Norge: forslaget til årets statsbudsjett legges frem. Jeg leser.

Først et lite hurra (og et lettelsen sukk): Music Norway fikk pengene sine! Takk! Vi skal bruke de like klokt som før. Vi vil fortsatt investere i støtteapparatet og gi de muligheter til å bygge nettverk internasjonalt, i talentutviklerne, i de som forvalter våre rettigheter og i de små musikkselskapene om drømmer om å bli store selskaper. Vi skal sørge for at mangfoldet får testet etterspørsel og markeder gjennom turnéstøtteordningen. Og vi vil gi låtskrivere og komponister muligheter til å skrive med internasjonale partnere. Vi vil øke den internasjonale oppmerksomheten på norske artister og norske festivaler. Vi vil showcase produksjonsmiljøene våre.

Så spennende med 70 millioner til kreativ næring! Jeg tror jeg er enig med kulturministeren. Det er et løft. Nå har det lenge vært mye snakk om den kreative næringen. Og den kulturelle næringen. Og kulturministeren har reist rundt, møtt oss, møtt bransjen, lyttet og lært og lyttet litt til. Og så har hun tatt ansvar. For den kreative næringen! Om dette er et kulturpolitisk ansvar eller et næringspolitisk ansvar får så være, det aller viktigste er at vi kommer i gang. Dette er litt sånn man gjør det også i den kreative næringen. Der er ‘learning by doing’. Tro meg, jeg har prøvd, og nå skal det forsøkes noe som ikke er prøvd før! Herregud, så forfriskende!

Kulturdepartementets budsjettforslag

30 millioner kroner skal til Innovasjon Norge. De skal brukes på litt forskjellig står det. Jeg tror jeg ville satset alt på en lånegarantiordning. Det er noe som ikke finnes, og som organisasjonslivet ikke har kompetanse eller ressurser til å løse selv, og det er det mest prekære behovet for unge selskaper i rask vekst. De som forvalter rettigheter for flere bør prioriteres, og når de må låne pengene (og ikke få risikoløse tilskudd) vil de lære en hel del både om forretningsdrift, bunnlinje og resultatmåling.

Jeg vet det er mange bransjeorganisasjoner som gjerne stiller med kompetanse og innsikt. For eksempel Brak i Bergen. Makan for en festforestilling av en bransjefestival de leverte under Vill Vill Vest i september! De regionale kompetansesentrene er rollemodeller for hvordan jobbe med lokale talent, både de kunstneriske og de som trives best backstage.

Jeg håper man også ser på de eksisterende miljøene både nasjonalt og regionalt – og stimulerer de som allerede har levert på kompetanseprogram og bransjetiltak.

For apropos resultatmåling. Nå er det mange som vil det samme, og det er jo kjempebra, men også litt komplekst – jeg synes noen må passe på at staten ikke betaler to ganger for samme tjeneste – at vi får til en koordinert innsats for kreativ og kulturell næring. Fjorårets buzzword.

Årets ord i budsjettet er internasjonalisering, bransjeutvikling, talentsatsing, og det holder vi alle på med, litt her og er. Det er viktig at brukerne forstår hva vi skal løse for hvem og når: når skal Brak i Bergen levere, hva leverer Music Norway og hva får du hos Innovasjon Norge? Hvem skal Kreativt Norge løse noe for og hva er egentlig Norwegian Arts Abroad best på?

Norwegian Arts Abroad? Det er foreslått en økning på seks millioner kroner som del av satsingen på Norwegian Arts Abroad. Etableringen av nettverket er ganske nytt, men vi som driver det er virkemiddel og rådgivere for et samlet norsk kulturliv som satser internasjonalt, og vi er Music Norway, Norsk filminstitutt, NORLA, Office of Contemporary Art (OCA), Stiftelsen Danse- og teatersentrum/ Performing Arts Hub Norway, Norwegian Crafts og Norsk design- og arkitektursenter (DogA).

Norwegian Arts Abroad

Satsingen er øremerket støtteapparatet rundt kunstnerne og er en målrettet satsing på de som jobber for å ta ut potensialet i internasjonalisering av norske kunstnere, artister, musikere. De som bidrar til dette i musikklivet er managere, agenter, kuratorer, plateselskaper, forleggere – de som finner talent, som utvikler de, investerer i og forvalter deres rettigheter. Dere, kjære støtteapparat, er sett og hørt! HURRA!

Nå må vi snakke sammen for å få til en modell der vi begynner i en ende og kommer ut i den andre. For faren er at vi ender opp med å hjelpe de samme selskapene med de samme virkemidlene for å oppnå det samme resultatet. Vi har forsket på behovene blant de eksportklare selskapene, og en foreløpig konklusjon er at de i liten grad er opptatt av om tilskuddsordninger har nærings- eller kulturpolitisk innretning. De søker tilskudd der behov for finansiering kan tilpasses tilskuddsordning. Da blir resultatmåling vanskelig. Noen skal vurderes kvalitetsmessig, og noe må vurderes næringsmessig. De nye tiltakene skal gi mulighet for vekst og utvikling. Det betyr kommersiell verdiskaping og inntjening og kapitalisering – dette er det nærmeste vi noen gang har vært en innrømmelse av at kunstens verdi også bekreftes av markedsetterspørsel – og da må også kriteriene være tydelige på at det er forventningene.

Ha tillit til den kreative bransjen. De kjenner behovet best, forutsetningene og potensialet. Vi i offentlige institusjoner må ikke bli for kreative på deres vegne. Med de råd og rapporter og kreative senter som nå finnes rundt om, så tenker jeg at jakten på løsningen nå kan avvikles. Jeg tror bransjen selv har svarene, de har ideer, vilje, og kreative miljøer og institusjoner å støtte seg på. Kulturpolitikken handler nå om å stimulere til vekst ved å satse på de initiativene som oppstår i disse kreative miljøer – som er skapt av kunstnerne og apparatene deres og ikke av oss.

Jeg tror at mange av dagens tiltak fungerer fordi de er testet over tid, og basert på behovene i formidlet av bransjen selv. Og vi vet at:

– De tre viktigste utviklingsområder for musikkselskapene er 1) å utvide marked internasjonalt, 2) økt omsetning/inntekt og 3) forberede arbeids- og karrieremuligheter for eksisterende artister/utøvere.

– Vi vet også at de største barrièrene for utvikling er 1) utvidelse av internasjonale marked, 2) det er vanskelig med finansiering og 3) lite kompetanse på bedriftsutvikling.

Les mer om Kunnskapsverkets evaluering:Tilskudd under lupen

Derfor bør vi bygge videre på det vi har gjort til nå, som har gitt oss mulighetene og etterspørselen internasjonalt. Derfor er årets budsjett en tillitserklæring til alle bransjeorganisasjoner som har kjempet for å få på plass virkemidler for næringen sin.

Jeg er oppriktig glad for at Innovasjon Norge får penger til sin satsing på kreativ næring. Jeg ønsker meg at kulturpolitikken blir viktig også for Nærings- og Fiskeridepartementet, Finansdepartementet og for hele Utenriksdepartementet. Norsk musikk er kjent for er at vi er grensesprengende og sjangeroverskridende. Fordi vi er så få tvinges det frem musikalske samarbeid som får internasjonal anerkjennelse og etterspørsel. Jeg skulle ønske at politikken lærte av dette, og at vi kan jobbe på kryss og tvers av departement og organisasjoner, fordi vi deler en felles ambisjon om å investere i norske rettigheter før noen andre gjør det.

Jeg har ikke tid til flere utvalg eller rapporter, for vi har dårlig tid. Det sies at om to år så lukkes det digitale mulighetsvinduet vårt. Da tar andre land oss igjen i digitalt musikkforbruk. Så de neste 2-4 årene bør vi investere alt vi har i våre immaterielle rettigheter. Tenk om vi får til et nytt industrieventyr! Vi vet jo ikke, men det er for dumt å sitte om noen år og si at ‘faen, vi skulle bare ha satsa alt’.

Tenk så gøy å ha vært med på å skape mulighetene for et nytt norsk eventyr!