Hvor er stimuleringsordningen for eksportrettet bransje?

Med denne ordningen vil regjeringen bidra til at kulturarrangementer kan gjennomføres over hele landet fram til sommeren. Hensikten er å stimulere til aktivitet i sektoren og hjelpe kulturaktører gjennom den pågående koronakrisen.

Eksportrettet bransje ikke omfattet av stimuleringsordningene
Kultur- og likestillingsminister Abid Raja har i tidligere offentlige uttalelser vært tydelig på at han ønsker å tette eventuelle huller i dagens ordninger og stimulerer til aktivitet som skal skje i fremtiden. Per nå er fortsatt det norske kulturlivet som arbeider og henter inntekter fra internasjonale oppdrag, ikke omfattet av stimulerings- og kompensasjonsordningene. Sammen med NAA ber Music Norway kulturministeren om å inkludere eksportrettet bransje i neste stimuleringsordning.

– Dette vil bidra til verdiskaping for fremtiden, holde sysselsettingen i eksportselskapene oppe, og vedlikeholde den internasjonale etterspørselen etter norsk musikk, sier direktør i Music Norway, Kathrine Synnes Finnskog.

Music Norway mener at stimuleringsordningen også burde ta høyde for at vi skal ha et kulturliv, arrangører og støtteapparat etter krisen. Å inkludere eksportrettet bransje i neste stimuleringsordning vil bidra til verdiskaping for fremtiden, og vedlikeholde den internasjonale etterspørselen etter norsk musikk.

– Om vi ønsker et norsk kulturliv som er aktiv på en internasjonal arena, må vi fortsette å bygge og styrke mellomleddet, dvs de som forvalter norske rettigheter og forhandler på et internasjonalt marked, sier Synnes Finnskog.

47% av inntekter fra utlandet
I Music Norway sitt innspill fra desember 2020 kom det frem at norske musikkeksportselskaper har i snitt 47% av sine inntekter fra utlandet. I løpet av 2020 har disse i stor grad bortfalt. Konsertinntektene fra utlandet var estimert til om lag 160 millioner i 2018, og bortfallet av disse inntektene gjør at aktivitetsnivået i den eksportrettede musikkbransjen nå faller raskt og drastisk.

Synnes Finnskog sier at dersom ambisjonen er å øke inntekten til norske artister og utøvere, trenger man gode profesjonelle forlag, plateselskaper, management og agenter.

– De har verden som arbeidsmarked. Det er derfor viktig at de aktørene som i dag henvender seg til et internasjonalt marked, stimuleres til å skape nye inntekter, lansere nye artister, finne nye kanaler og plattformer der det internasjonale publikummet er nå, sier Synnes Finnskog.

NAA: Midler bør øremerkes
En nytt innspill fra Norwegian Arts Abroad ang stimuleringsordningen for 2021 er tydelig på at det bør øremerkes midler med formål å styrke nasjonal og internasjonal konkurransekraft. Det blir oppfordret om å benytte flere deler av virkemiddelapparatet som har målrettet kompetanse på dette. Norwegian Arts Abroad forvalter pr i dag spesifikke ordninger til internasjonale satsing, og har innsikt, ressurser og kompetanse til å forvalte en slik ordning.

Norwegian Arts Abroad når ut til både de utøvende, støtteapparatet, produsentene og distributørene. Stimulerer man til aktivitet i hele økosystemet vil vi få gevinst også etter krisen vi står midt oppe i.

Nettverket Norwegian Arts Abroad består av Design og arkitektur Norge (DOGA), Music Norway, NORLA, Norwegian Crafts, Danse og teatersentrum, Office for Contemporary Art Norway (OCA) og Norsk filminstitutt. Organisasjonene bidrar til eksport av norsk kunst og kultur gjennom tilskuddsordninger, kompetanse- og nettverkstiltak. Organisasjonene mottar driftstilskudd fra Kulturdepartementet, med unntak av DOGA som mottar driftstilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet.