Jeg velger meg april, i Bremen 🇩🇪
Det er mange vårtegn i lufta i april. Et av tegnene er norske jazzfolk som flyr ned til Bremen for en langhelg med Jazzahead-delegatpass. Der volder det både jazzrabalder og hektisk networking.
Skrevet av André Jamal Ishak,
Tradisjon tro var Music Norway til stede på den norske standen, sammen med vår gode samarbeidspartner Norsk Jazzforum. Vi holdt som vanlig til med våre naboer i den nordiske standenklaven, men det nordiske kollektive skinnet var muligens noe svekket. Våre svenske kollegaer i jazz hadde nemlig kapret statusen som årets fokusland, med alt det innebærer av stor utvidet Ikea-sponset stand og programposter med svensk fokus.
Likevel hadde man gode muligheter for å høre spenstig ny norsk jazz på årets Jazzahead. Aksel Rønning Trio spilte en fullstappet showcase på torsdagen, noe som fikk en tysk delegat til å spurte til den norske standen på jakt etter en promo av deres ferske album. På fredagen inviterte vi til Nordic Club Night i samarbeid med Iceland Music, Music Finland og Faroe Music Export der Phønix fikk gleden av å runde av kvelden og røske godt i ørene til det entusiastiske publikummet.
Jazzahead er fortsatt den største jazzkonferansen ute i markedet, til tross for en ca 10% nedgang i registrerte delegater fra 2025 til 2026. Et tall som harmonerer fint med at prisene på Jazzahead steg med 10% i år. Og med «the cost of living» som et tilsynelatende evig internasjonalt tema er det kanskje ikke så rart at det var hakket færre internasjonale artister innom den norske standen i år. Og selv jeg, med et relativt velsmurt kulturfinansierende sosialdemokrati i ryggen, snudde i køen av cappuccino-prisen på messeområdet. «SJU EURO?! DET GÅ’KKE AN!».
2986 delegater er fortsatt veldig mange delegater. De som har anledning til å prioritere turen til Bremen og samtidig knekker Jazzahead-koden har gode muligheter for å få utvekslet noen ord med det som er av taste makers og gate keepers der ute. For de velger seg fremdeles Jazzahead.
