Mange innspill til ny kulturmelding

I forbindelse med arbeidet med den første nye kulturmeldingen fra Kulturdepartementet på 14 år, inviterte Music Norway og Musikkidustriens næringsråd (MIR) til innspillskonferanse.

14 aktører fra musikklivet leverte innspill til kulturmeldingen i løpet av seansen. Kulturdepartementet var også til stede for å lytte til innspillene.

En rekke temaer gikk igjen i løpet av innspillskonferansen. Under følger en oversikt over de viktigste sakene som ble spilt inn til kulturmeldingen:

– Meldingen bør ta høyde for mangfold i sjangre, kulturuttrykk, kjønn og alder.– Det trengs incentiver for å få på plass management og agentvirksomhet for smale sjangre.– Det trengs tilrettelegging for næring i form av gode vilkår for selvstendig næringsdrivende, endring av momslovgivning og endret beskatning.– Man trenger gode tilskuddsordninger som ser hele støtteapparatet, samt bedre faktagrunnlag for å ta best mulige beslutninger (f.eks. pengestrømsanalyse).– Meldingen må håndtere talentutvikling og kommersiell forvaltning.– Det må utredes om totalen av virkemiddelapparatet treffer behovene i bransjen.– Tono må styrkes for å sikre at norske rettighetshavere blir i Norge.– Det haster å styrke plateselskap, musikkforlag og management for å være konkurransedyktig internasjonalt.– Det trengs en offensiv kulturarenapolitik for øvingslokaler, små og store lokaler for fremføring.– Det trengs kompetanseutvikling regionalt og lokalt.– Staten må være klar over at store inntekter går tapt gjennom «safe harbours» og «value gaps». Digitaliseringen skaper utfordringer for rettighetshavere som ikke får betalt, ofte under dekke av EU-lovgivning.– Ordninger for støtte og lån må oppdateres og tilpasses dagens samfunn. Begrepsapparatet fra andre industrier må flyttes inn i kulturen, med virkemidler som hjelper til med å bygge næring.– Kulturmeldingen må gi oppmerksomhet til et internasjonalt kapittel, og ser på mulighetene som er i det internasjonale markedet i sammenheng med en ambisjon om å øke eksporten av norsk musikk.– Staten må være i dialog med bransjen, og de ulike departementene må kommunisere bedre seg imellom.– Politikerne bør stille strengere krav om norskandel til institusjoner som får mye penger, som NRK og orkestrene.– De siste endringene i Åndsverkloven er alvorlige og kan undergrave muligheten å tjene penger for de som lager musikken.– Meldingen bør ha som formål å forbedre og styrke festivalfeltet. 1/3 av midlene går i dag til få, store aktører.– Meldingen bør bygges opp med fokus på skaperen av innholdet.– Lokale arrangører er en viktig grunnmur, og musikken trenger lokale scener.– Kulturhusene spiller en viktig rolle i lokal talent- og næringsutvikling.

Disse presenterte innspill:– FolkOrg– GramArt– Music Norway– Musikkforleggerne– Musikkutstyrsordningen– MØST (repr. de regionale kompetansesentrene)– NEMAA– NOPA– Norske festivaler– Norsk Jazzforum– Norske konsertarrangører– Norsk komponistforening– Norsk kulturhusnettverk– TONO

– Det er nyttig for MIR å samle flere innspill i forbindelse med en ny kulturmelding. Disse vil bli viktige i vårt arbeid med å formulere god råd som kan utvikle næringen, både lokalt og internasjonalt, kommenterer Music Norway-direktør og representant for Musikkindustriens næringsråd, Kathrine Synnes Finnskog.

Øystein Strand, prosjektleder for den nye kulturmeldingen ved Kulturdepartementet, var til stede og påpekte viktigheten av denne meldingen.

– Dette er det viktige prosjektet for departementet de neste to årene. Ingen tog har forlatt stasjonen, vi starter nå, sa han, og fortalte at meldingen skal behandles i Stortinget våren 2019.

Kulturdepartementets egen oppstartskonferanse om kulturmeldingen finner sted på Det Norske Teatret onsdag 3. mai.