Musikkbransjens syv eksportråd
I løpet av høsten 2020 gjennomførte Music Norway 10 innspillsmøter med norsk musikkbransje.
Skrevet av Carl Kristian Johansen 11.02.2021
Vi samlet 100 bransjeaktører for å lytte til behovene nå, og i fremtiden. Aktørene representerer eksportselskapene, utøverne, festivalene, foreningene og organisasjonene, lokalt og nasjonalt. Vår interne arbeidsgruppe har diskutert innspillene, fulgt opp med møter med flere aktører, og lest relevante forskningsrapporter og kartlegginger.
Les rapporter og kartlegginger HER
Bransjen er tydelig motivert av den posisjonen norsk musikk har inntatt internasjonalt, med kommersielle og kunstneriske suksesser i alle formater og sjangre. Vi mener norsk musikkliv ikke bare har forutsetningene for å vokse internasjonalt, men at norske aktører trenger verden som arbeidsmarked om inntektene til norske musikere og utøvere skal øke i tråd med ønsket om en styrket kultur- og kunstnerøkonomi.
I denne teksten oppsummerer vi bransjens innspill i syv punkter. Innspillene vil danne grunnlaget for kursen de neste 10 årene. For som i tidligere kriser ser musikkbransjen muligheter for vekst ved å omstille seg raskt og riktig. Da musikksalget gikk fra fysisk til digitalt var Norge en vinner, nettopp på grunn av denne omstillingsevnen.
– Først og fremst takke for alle innspill, samtaler og konstruktive tilbakemeldinger! Vi har allerede rukket å justere tilskuddsordningene våre. Endringene har vært på høring ute i ulike referansegrupper. Vi håper også at vi straks kan annonsere en ny webside som gir deg kjappere veiledning og tilgang til kompetanse. Men vi vil mer! Vi har brukt disse innspillene til definere sentrale innsatsområder i tiden som ligger foran oss. Disse presenteres i forbindelse med innspillet til den internasjonale strategien den 19. februar.
— Kathrine Synnes Finnskog, direktør i Music Norway.
Forslagene beskriver innsatsområdene som kan løfte norsk musikkeksport opp og ut igjen:
Bransjen melder om et økende kompetansebehov. Endringstakten internasjonalt er høy, og koronakrisen kommer til å prege bransjen i lang tid fremover, noe som vil kreve nye måter å arbeide på. Mange av aktørene pekte på behovet for flere arenaer for kompetanseutveksling på tvers av kreative næringer internt i Norge.
Forskjellene i merverdiavgiftspolitikken mellom Norge og Sverige har gitt svenskene en betydelig konkurransefordel i rettighetsmarkedet. Bransjen mener det er tvingende nødvendig å få avstemt vår avgiftspolitikk med vår nærmeste nabo. Det er også vanskelig for bransjen å skaffe til veie risikokapital og lån som sikrer likviditet ved større satsninger. Bransjen mener staten burde engasjere seg for å sikre tilgang på risikokapital og lån.
Norske musikkforlag melder om at kompetansen innen feltet må styrkes om man skal lykkes med å sikre norske rettigheter på norske hender. Forlagene ser lyst på at det skal lages en ny stortingsmelding om immaterielle rettigheter, og ønsker å involveres i dette arbeidet for å kunne bidra til å løfte sitt eget felt og sikre likeverdige konkurransevilkår.
Mange er nødt til å hente mer av inntektene sine i hjemmemarkedet både under og etter pandemien, som følge av stengte grenser, og at mange markeder som vil stå i en lengre krise enn pandemiens varighet. NOPA, med flere, ønsker å styrke arbeidet med hjemmemarkedet, og har foreslått at Music Norway også får ansvar for aktører som i hovedsak arbeider i hjemmemarkedet. BRAK og Bergen kommune ved kulturbyråden har foreslått at Music Norway oppretter en avdeling i Bergen. Det ble gjennomført et møte med lokale bransjeaktører i Bergen, hvor det var stor støtte til forslaget. Musikkontorene (tidl. de regionale kompetansesentrene for musikk) slutter seg til forslaget.
Bransjen opplever at mange talenter, artister, skapere, og bransjepersoner søker seg til selskaper i andre land. For å sikre vekst mener bransjen at det er viktig å sikre denne kompetansen lokalt. Samtidig melder bransjen om at senvirkningene fra koronakrisen begynner å melde seg. De yngste forsvinner over i andre bransjer, og flere i den neste generasjonen velger tryggere yrkesvalg, heller enn å satse på musikken eller en jobb i musikkbransjen.
Bransjen etterlyser større forståelse for mekanismene i musikkmarkedet som inntektsstrømmer og sikkerheten knyttet til det å investere i bransjen. Forskningen må også ta innover seg endringstakten i bransjen, slik at den oppleves som relevant for virkeligheten aktørene står i.
Musikkmarkedet er i dag heldigitalisert og globalt. Alle kan potensielt nå alle. Men for å nå frem med digitale konserter og kampanjer og melder flere av aktørene om at de må skape produksjoner av svært høy kvalitet. Dette er svært kostnadskrevende, og dagens tilskuddsordninger og virkemidler må utvikles for å sikre gode produksjoner som når ut til et internasjonalt publikum. Samtidig ser vi et musikkteknologimiljø som skaper stadig nye suksesser. Tidligere har vi sett selskaper bli som Tidal og Phonofile bli solgt til utlandet, og i fjor ble Voisey solgt for flere hundre millioner til Snapchat. Miljøet har meldt at de ønsker å danne et nettverk for løpende erfaringsutveksling og kompetansebygging.
– Selv om det er mørkt ute nå, så er det motiverende å snakke med bransjen. De ser fremover, løfter blikket og krummer nakken. Vi trenger ambisjonene i musikklivet, og vi trenger et større publikum i mange markeder. Jeg håper Music Norway kan bidra til forene ambisjoner og virkemidler, og lover både at vi skal bistå der vi kan og å bidra til å formidle politisk hva de bør prioritere.
— Kathrine Synnes Finnskog, direktør i Music Norway.