«OK, I’m moving to Norway»
«Ok, jeg flytter til Norge»-utbrøt en av de internasjonale delegatene da vi gikk inn til lokalene til de siste to Nutshell-showcasekonsertene i år. Om vi ikke vinner fotball-VM så vinner vi antakeligvis organisering-av-jazzlivet-VM.
Skrevet av André Jamal Ishak,
Den siste uka av mai var det igjen tid for en oval (nøtteformet?) helg i jazzeksportens tegn. Det var tid for Nutshell i Bergen, Vestnorsk Jazzsenters mangeårige internasjonale delegatprogram med showcase-konserter og en tur innom Nattjazz. En. glimrende anledning for internasjonale jazzbransjeaktører til å bli bedre kjent med ny norsk jazz og norske jazzkolleger.
Årets showcaseprogram bestod av Harald Lassen Quintet, Benedicte Maurseth, 3 Days of Maceration, Henriette Eilertsen Trio, Martin Myhre Olsen & Rohey Taalah, Alex Ventling’s Wavemakers og Moskus. Programmet ble satt av pianisten Liv Andrea Hauge som var å se på Nutshell i fjor. I tillegg til disse hadde delegatene anledning til å få med seg en rekke gode norske konserter på Nattjazz, som bl.a Møster & Bergen Big Band, Paul Nilssen-Love & VJE, Cortex & Hedvig Mollestad, Bushman’s Revenge og Bugge Wesseltofts New Conceptions of Jazz.
I klassisk Nutshell-ånd var showcasekonsertene spredt utover en rekke interessante venues. Alt fra det kollektivt orienterte Bergen Kjøtt til biblioteksbåten M/S Epos. Der ønsket den energiske trioen 3 Days of Maceration delegatene «welcome to the jazz cruise» og informerte om at de fremover kun ville spille på båter. Til nøds på fly.
«Ok, jeg flytter til Norge»-utbrøt en av de internasjonale delegatene da vi gikk inn til lokalene til de siste to Nutshell-showcasekonsertene i Kroeplingården. Han skulle bare visst om TONO-debatten og mangelen på kulturmoms! Men realiteten er at det er mange som har gjort nettopp dette. Norsk jazzliv har blitt beriket av en rekke tilflyttende musikere. Bandet som spilte rett etter delegatens tilflyttingsuttalelse var ledet av New Zealenderen Alex Ventlig og trommene ble traktert av den stadig mer populære Oslo-baserte svensken August Glännestrand.
Norsk jazzliv er veldig godt organisert. Om vi ikke vinner fotball-VM så vinner vi antakeligvis organisering-av-jazzlivet-VM. Vi har sterke regionale jazzsentere som f.eks Vestnorsk Jazzsenter som arrangerer Nutshell. Vi har fantastiske regionale jazzensembler som ikke bare gjør seg bemerket i Norge, men som også fyller konserthus på nedover kontinentet. Vi har en sterk hub i Norsk Jazzforum som organiserer både musikerne og arrangørene. Vi har mange veldig gode festivaler og haugevis med klubber. I tillegg har vi utdanningsinstitusjoner som bidrar til å både utdanne nye lovende utøvere og samtidig være stabile arbeidsgivere for mange flotte musikere. Også har vi en relativt sett god finansiering av dette jazzlivet. Ja, det er klart at alt kan bli bedre, men jeg kan ikke huske å sett noe gress være særlig grønnere enn det vi ligger og soler oss på.
Kanskje politikere og næringslivsfolk som er opptatt av å tiltrekke internasjonale gründere, business- og tech-talenter til Norge burde ta en telefon til Norsk Jazzforum og be dem om råd?
Under sin glimrende showcase fortalte Harald Lassen om inspirasjonen han hadde hentet fra Sjostakovitsj, og hvordan Sovjetunionen beskyttet kunstnere under 2. verdenskrig: «but after a few years he became state property, and then he died...and that’s not what i’m aiming for.».
Så lærdommen er kanskje: bra jazzopplegg her på berget, men vi kulturbyråkrater må beherske oss litt?