Toneangivende #7 Kutt, flytt og ikke en gang en vennlig dytt

Det har ikke manglet på klagesanger om forslaget til statsbudsjett for 2027. Det gjør det aldri. Like sikkert som at julebrusen er alt for tidlig i butikkene, står vi i kø med ropertene i oktober. Vi kappleser budsjettproposisjoner, velger og vraker i frokostmøter og budsjettdebatter i dagene etter fremleggelsen, og tar til mikrofonene og tastaturene. Det tyter ut i redaktørstyrte medier, så vel som på alle SoMe-plattformene. Opposisjonen på Stortinget, regjeringens budsjettpartnere, alt som kan krype og gå av kommentatorer, oss som allerede er på statsbudsjettet, alle dem som mener at de burde ha vært der, onkelen din og søstera mi. Kort oppsummert: Alle som vil ha mer. Og hei, her er jaggu jeg også.

Det er noe dypt menneskelig med alltid å ville ha mer. På individnivå snakker psykologien ofte om den hedonistiske tredemøllen. Fenomenet beskriver hvordan vi raskt tilvenner oss nye og forbedrede levekår, og hever forventningene til neste nivå. Vi har vel alle kjent på gleden av for eksempel en lønnsøkning, - på hvor godt det er å kunne unne seg litt ekstra. Men det tar ikke særlig lang tid før det ekstra har blitt den nye normalen, og du igjen er litt muggen for at lønnsslippen ikke helt tillater den levestandarden du ønsker deg.

Blås opp dette til den opplevde utilstrekkeligheten av drøye 2 300 milliarder kroner, så har du statsbudsjettet. Drøye 28 milliarder kroner av dette er foreslått til kulturformål over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett. Overskriften på departementets egen pressemelding var «Et rekordstort kulturbudsjett for felleskap». Ikke bare er den forstemmende forutsigbar, men den er også ganske utaktisk. For come on, sannheten er at økningen på 946 millioner kroner i KUDs budsjett ligger under det lønns- og prisveksten skulle tilsi, og i beste fall representerer en slags videreføring av dagens budsjettnivå. Så er det nok ingen som tviler på at Lubna Jaffery har kjempet med nebb og klør gjennom flere av regjeringens budsjettkonferanser for at vi skulle ende der. I en verdenssituasjon som krever satsing på forsvar, sikkerhet og beredskap blir kulturfeltets argumentasjon beskjeden (selv om kunst og kultur rettmessig er regnet som en del av totalberedskapen). Sånn sett burde overskriften egentlig være «Vi holder stand for kulturen!». Da kunne vi kanskje ha følt oss litt bedre, og vært med på statsrådens feiring i større grad.

For kutt er det mange andre steder. DOGA, vår gode kollega i Norwegian Arts Abroad-nettverket, står overfor betydelig nedbemanning når regjeringen foreslår å avvikle den statlige satsingen på design i næringslivet, og Nærings- og fiskeridepartementets oppdrag til DOGA med det avsluttes. Overføringene til Innovasjon Norge foreslås redusert med ytterligere 300 millioner kroner i 2027, og ingen av kuttene fra 2026 reverseres.

Andre deler av budsjettet flyttes mellom poster og departementer. Det nevnte NAA-nettverket har havnet i en ny post i Utenriksdepartementets budsjett, kalt Interessefremme. Forslaget ligger på totalt 33,4 millioner kroner for 2027, og omfatter blant annet «tiltak for å fremme norske næringer, perspektiv og strategiske interesser, og øke interessen for og kunnskapen om Norge og norske forhold.» Tilskuddsordningen til kultur i nordområdene foreslås avviklet, samtidig som den nye posten også skal dekke midler til undervisning i norsk språk og kultur i utlandet, en ordning som tidligere har ligget i Kunnskapsdepartementet. Det kan være gode grunner for å flytte på ordninger og rydde i poster, men det er en lei tendens til at penger blir borte på veien. Vi ser med bekymring på at det er foreslått en lavere ramme til flere tiltak, og frykter en ytterligere avkortning av midler til Music Norways tilskuddsordninger og eksportrettede prosjekter.

La det være sagt: Music Norway befinner seg i en privilegert situasjon. Midt i et felt av kreative næringer som sliter, så er vi en stiftelse som er fullfinansiert av staten og har som eneste jobb å positivt forsterke de eksportrettede musikkaktørenes innsats, muligheter og resultater. Men vi er jo nettopp ikke til for oss selv, men for musikkfeltet. Det gjør det frustrerende å se på den betydelige avstanden mellom regjeringens uttalte ambisjoner på vegne av norsk musikk, både internasjonalt og som næring, og de foreslåtte økonomiske rammene.

Ingen av satsingene i kultur- og likestillingsdepartementets budsjettforslag følger opp NOU-en Musikklandet, til tross for at regjeringen her fikk presentert en rekke konkrete forslag om strategiske løft og forbedrede virkemidler basert på et grundig utredningsarbeid. Hos Utenriksdepartementet fortsetter tilsynelatende nedtrappingen av den internasjonale satsingen på kultur. I Nærings- og fiskeridepartementets budsjett er den eneste kulturnæringen det er snakk om akvakulturnæringen. Kreativ næring nevnes kun én gang, i forbindelse med en knusktørr henvisning til anmodningsvedtaket fra Stortinget til næringsministeren fra 2025, om vennligst å se til å følge opp Veikart for kreativ næring fra 2024. «Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte», sies det. Dette samtidig som NFD utbasunerer en forsterket og samlet satsing på internasjonal næringsfremme og eksport i kraft av Business Norway. Snakk om å feile i å se de åpenbare sammenhengene. Regjeringen gidder ikke en gang å gi de eksportrettede kreative næringene en vennlig dytt i form av noe så billig som prosa.

Så er det verdt å minne om at alt dette foreløpig bare er regjeringens forslag. En oppvisning i demokrati pågår, og den har mange akter. Først ut er alle budsjetthøringene på Stortinget. Familie- og kulturkomiteen på Stortinget mottar langt over 300 søknader fra aktører som vi klage sin nød, og sitter pal i tre meget lange dager for å lytte. Da fungerende komitéleder i Utenriks- og forsvarskomiteen, Nils-Ole Foshaug, avsluttet høringsdagen for utenriks- og bistandssaker takket han de 74 aktørene som hadde deltatt på høringen. Vi burde vel strengt talt også takke komiteen enda mer innstendig enn vi pliktskyldig gjør innledningsvis i høringssvarene våre. Helt ærlig, hvor mange klagesanger på inntil tre minutter hadde du tålt å høre på før du sonet ut litt? Det er lett å bli indignert av at kulturaktørene nok en gang plasseres helt til slutt på programmet på høringsdagen (NAA-organisasjonenes slot var kl. 18.04-18.07, og programmet ble avsluttet på tid, kl. 18.46). Men de fleste komitémedlemmene sitter fortsatt der. De følger med (selv om en del av dem har nesa i mobilen), de stiller spørsmål. De tar det på alvor.

Og nå venter vi. På alle de alternative budsjettene. På budsjettforhandlingene som representerer selve kvintessensen av det som unektelig er en meget krevende parlamentarisk situasjon. Det er fort gjort å mene og syte som enkeltaktører og bransjer. En bransjekollega og jeg ble sittende og snakke om det over lunsj en dag. Hva hadde vi selv gjort for å flytte feltet framover, helt konkret, hvis vi faktisk satt i regjering. Svaret var ikke så enkelt å komme fram til som vi skulle ønske. Men det er klart vi har forslag, for mye vil alltid ha mer.

Toneangivende highs & lows den siste tiden

HIGH

For første gang i historien gikk alle kulturprisene som deles ut av Nordisk råd til vinnere fra Norge. For et nivå det leveres på i norsk kunst- og kulturliv for tiden! Vi benytter anledningen til å uttrykke en ekstra stor gratulasjon til vinnerne av Nordisk råds musikkpris, Kristine Tjøgersen og Benedicte Maurseth for verket Elja. Bravo!

LOW Og nettopp dette, avstanden mellom nivået det leveres på, og det totale fraværet av ambisjoner på musikkfeltets og musikknæringens vegne i forslaget til statsbudsjett for 2027, må tåle å stå.

Om spalten I denne spalten byr vår spesialrådgiver Tone Østerdal på analyser av og skråblikk på politiske prosesser og aktuelle saker knyttet til musikkbransjen spesielt og kreative næringer generelt. Når vi lar henne synse og mene på denne måten, er det fordi hun har drevet med politikk, ledelse og organisasjonsutvikling i kunst- og kulturfeltet i mer enn 20 år. Tone inngikk også i det regjeringsoppnevnte Musikkutvalget, som våren 2025 leverte Norges første offentlige utredning om musikkfeltet.

Vi gjør oppmerksomme på at Tone har bindinger til live- og til forlagsdelen av musikkbransjen gjennom styreverv i henholdsvis Drammen Scener AS og Musikkforleggerne. Hun er også styremedlem i Mediefondet Zefyr AS, som investerer privat kapital i norske filmer, serier og spill, i tillegg til å forvalte statlige tilskuddsmidler til audiovisuelle produksjoner.