Vårt innspill til regjeringens eksporthandlingsplan

Music Norway har skrevet innspill til regjeringens eksporthandlingsplan for å bistå norsk næringsliv gjennom og etter koronakrisen

Skrevet av Edvard Olai Brekke Værland, 

I forkant av møtet med Utenriksminister Ine Eriksen Søreide, næringsminister Iselin Nybø og kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja i forrige uke sendte Music Norway inn et innspill til eksporthandlingsplanen for å supplere NAAs overordnede innspill.

Les mer: Møte med tre ministere

– Det var viktig for oss å få frem en del av de særegne utfordringene musikkbransjen har møtt i løpet av koronakrisen. Vi vet fra en undersøkelse fra BI:CCI og Menon Economics at musikkbransjen er særskilt hardt rammet målt mot de andre kulturnæringene med et tap i inntektene på 50% i snitt i mars og april, sier Kathrine Synnes Finnskog, direktør i Music Norway.

– Det var viktig å få frem i innspillet at et godt fungerende hjemmemarked er en forutsetning for vekst i eksportinntektene, og at mange aktører nå har tapt investeringer, som skulle finansiert arbeid igjennom året og til neste år, fortsetter Finnskog.

– Vi mener også at det burde forskes mer på de kreative næringene og at det burde tilrettelegges for en overordnet satsning fra myndighetenes side. Derfor foreslår vi at det gjennomføres en økonomisk analyse av de kreative næringene og at det lages en stortingsmelding med utspring i denne, avslutter Finnskog.

Innspill til regjeringens eksporthandlingsplan for å bistå norsk næringsliv gjennom og etter koronakrisen

Innledning
Musikkbransjen er hardt rammet av koronaviruset, og anslag fra BI:CCI og Menon Economics viser at 50% av inntektene til norsk musikkbransje forsvant i månedene mars og april. Videre har BI:CCI i en undersøkelse gjennomført for Musikkindustriens næringsråd (MIR) anslått at norske musikkbransjeselskaper i snitt har tapt 2,5 millioner kroner av en gjennomsnittlig årsomsetning på 6,3 millioner kroner. 22% av selskapene fryktet konkurs da undersøkelsen ble gjennomført.

Hjemmemarkedets rolle som katalysator for eksportmuligheter
For at en artist, eller en norsk låt, skal nå sitt publikum i verden er vi avhengige av en solid infrastruktur her i Norge. Vi trenger at artistene våre har scener å stå på, fra små klubbscener til de store festivalscenene. Videre trenger vi bookingbyrået som gjør innsalget for artisten til arrangører og festivaler verden over, og managere som finner og utvikler talentet og ivaretar forretningsinteressene til artisten. Uten plateselskapet som setter låter og verk i produksjon og sørger for at de er tilgjengelige i alle salgskanaler og markedsføringsplattformer fungerer bransjen ikke. Og til slutt så trenger vi forlagene som forvalter verkene og sikrer låtskrivere, produsenter og komponister sine inntekter.

For mange av disse er alle investeringer gjort i 2019 og 2020 tapt i krisen så langt. Mange lever i en syklus hvor det investeres i produksjonen av det nye albumet, det markedsføres inn mot en festivalsesong der artisten promoterer det fra scenen. Så drar artist eller ensemblé på turné. Her investerer management, plateselskaper og artister millionbeløp som igjen skal finansiere neste runde med investeringer til produksjon, turneer og markedsføring. Selskapene som leverer booking, produksjon eller markedsføring står da uten kunder.

Det kommer også til å oppstå langsiktige effekter av krisen i mange ledd i bransjen. Festivaler, hoteller, fly og treningssentre er arenaer for konsum av musikk. Dette generer rettighetsinntekter som utbetales langt frem i tid. TONO og Gramo sier at vi vil starte å se tapene i desember og at disse vil strekke seg til 2022, minst. Dette vil gi investeringsutfordringer for plateselskaper, forlag, låtskrivere, komponister, produsenter og artister.

Aktørene er derfor gjensidig avhengig av hverandre og virker sammen. Uten teknisk rigg, forlag, plateselskap, arrangører, impresario, låtskrivere og produsenter kommer verken næringen, utøveren eller opphaveren særlig langt.

Dette økosystemet av de som skaper, de som utvikler og de som forvalter rettighetene tilrettelegger for eksport. Investeringene gjort i hjemmemarkedet bidrar til å satse på flere internasjonalt. Det norske markedet er for mange i kulturnæringene ikke stort nok til å generere store nok inntekter fra, og vi trenger verden som arbeidsmarked.

Det er derfor sentralt å sikre alle leddene som utgjør denne infrastrukturen til verdensmarkedet igjen åpnes.

Interessen og etterspørselen etter norsk musikk internasjonalt er stor og nettverkene solide. På få år har Norge tatt en posisjon ute, som har gitt inntekter, bygget næring og sikret godt omdømme av Norge internasjonalt. Statens satsingen på kreative- og kulturelle næringer over lang tid har gitt resultater. Nå må vi bruke tiden fremover til å sikre og styrke denne investeringen som kan gi norske kulturprodukter og eksportklare kreative næringer et konkurransefortrinn ute i tiden som kommer.

Bransjens behov:

Kapital
Kompensasjonsordningen for kulturarrangementer må utvides til å kompensere hele næringskjeden ved kulturarrangementer. Støtten må sørge for at tekniske leverandører, artister, bookingagenter og management har tilgang på lik andel av forventet overskudd, honorar eller vederlag for samtlige planlagte oppdrag som siden mars 2020 er pålagt avlyst av staten. Kompensasjonen må kunne gis til arrangement som er gjennomført, men med redusert publikumskapasitet.

Støtten må utvides kraftig og inkludere kompensasjon for tapte salgs- og leieinntekter på arrangement til både arrangører og artist, slik som frivilligheten allerede har fått tilgang på.

Selv med en oppdatert arrangementsstøtte, kontantstøtteordningen eller ordningene i vil ikke rettighetshaverne kompenseres for en rekke inntekter fordi de først kan dokumenteres i rettighetshavernes regnskaper til neste år, når de skulle ha blitt utbetalt fra TONO og Gramo.

Det må opprettes en direkte kompensasjonsordning for disse. Vi foreslår at det opprettes to fond forvaltet av TONO og Gramo. Dette vil stimulere virksomhet på produksjonssiden og slik skape fremtidige eksportinntekter.

Musikkbransjen må, i likhet med reiselivsbransjen, anerkjennes som en sesongbasert næring og gis støtte like lenge som krisen varer.

Vår bransje ble stengt først og vil bli åpnet sist. Samtidig er vi en kreativ og grønn næring for fremtiden. Investeringer så langt har gitt effekt og regjeringen må lytte til hvilke virkemidler som stimulerer til vekst og stryke de ordninger og kompetansetiltak som gir mest og best resultat.

Regjeringen burde samtidig se på mulighetene for en midlertidig økning i publiseringsstøtten til Kulturrådet og ekstraordinært tilskudd til Music Norway. Søkbare midler bør forvaltes av selskapene som forvalter artistens rettigheter, og etterspørsel i markedet være en forutsetning for tilskudd. Dette kan stimulere bransjen til å skape fremtidige verdier som vil gi avkastning når det er mulig å gjennomføre store arrangementer igjen.

Nettverk
I en spørreundersøkelse gjennomført av nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA) kommer det frem at etter finansiering er nettverksutvikling og oppfølging av internasjonale partnere det viktigste for norske musikkeksportselskaper. Det er derfor viktig å stimulere til nettverksaktivitet gjennom de ordningene som er etablert, uavhengig om dette er fysiske eller digitale kanaler.

Kompetanse
At selskapene har tilstrekkelig markedsinnsikt, relasjoner og kjenner egen merkevare er sentralt for å nå ut i verden. Music Norway vil derfor fortsette vårt arbeid med kompetanseprogrammer, og innhente internasjonale eksperter gjennom digitale kanaler der reiser ikke er mulig.

Oppsummering
For noen år siden bestilte Music Norway undersøkelsen Musikkbransjen i tall 2011-2015 (BI:CCI 2017). Der fremgår det at musikkbransjen var mer verdiskapende enn fastlandsøkonomien for øvrig. Skal bransjen fortsatt bidra med å dra lasset, økonomisk og kulturelt er vi avhengige av at den sentrale infrastrukturen sikres igjennom krisen.

Vi foreslår derfor at regjeringen bestiller en ny økonomisk undersøkelse av de kreative næringene, og at regjeringen lager en ny Stortingsmelding om kreativ næring, der en slik kartlegging av disse næringenes bidrag til norsk økonomi inngår.