Høringssvar - NOU 2025:7 Musikklandet

Music Norway takker for muligheten for å komme med høringssvar til NOU 2025:7 Musikklandet – Flerstemt musikkpolitikk for framtiden. Som én av forslagsstillerne og pådriverne for at det skulle gjennomføres en offentlig utredning på musikkfeltet, vil vi også benytte anledningen til å berømme og takke Kultur- og likestillingsdepartementet for å ta musikkfeltet på alvor på denne måten. Å gjennomføre en NOU tar tid, og mange aktører i feltet venter utålmodig på utviklingen av en tydeligere musikkpolitikk. Men vi mener fortsatt at det var verdt å gjøre denne øvelsen. Med NOU 2025:7 Musikklandet har vi for første gang fått en helhetlig gjennomgang og samlet beskrivelse av musikkfeltets mange fasetter, og dets muligheter og utfordringer. Dersom NOU-en følges opp på riktig måte, både av myndighetene og musikkfeltet selv, vil den potensielt kunne ha betydning for generasjoner framover.

Innspill til del én, Musikkens betydning for mennesker og samfunn

NOU-ens første del viser på en god måte hvordan musikk er en integrert del av livene til svært mange av oss, og hvordan musikken har betydning for enkeltmennesker, grupper og samfunnet som helhet.

Som en aktør som jobber med internasjonalisering av norsk musikk, er vi særlig opptatt av hvordan musikken kan spille en rolle i å styrke diplomatiske relasjoner, bygge broer mellom nasjoner og fremme norske økonomiske interesser i utlandet. I en stadig mer polarisert verden, preget av en spent geopolitisk situasjon, er internasjonaliseringen av norsk musikk uløselig knyttet til fremme av norske verdier. I Norge skapes kunst og kultur innenfor rammer av ytringsfrihet, og armlengdes avstand-prinsippet er solid etablert. Dette gir kunsten en reell mulighet til å være fri. Slik er det som kjent ikke alle steder i verden. Tvert imot synes den frie kunsten å være truet stadig flere steder. Det er vår klare overbevisning at det å støtte opp om internasjonalisering av norsk kunst og kultur er å fremme grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier og ytringsfrihet.

Til tross for dette peker utvalget på at musikk har en underutnyttet posisjon som diplomatisk og utviklingspolitisk verktøy. Music Norway støtter utvalgets vurdering av at musikkens rolle i internasjonale relasjoner, som formidler av verdier, som arena for ytringsfrihet og som brobygger mellom kulturer, kan styrkes både i norsk utenriks-, utviklings- og bistandspolitikk.

Samisk musikk

Vi mener det er svært positivt at samisk musikk og musikkliv er gjenstand for en så grundig og god gjennomgang i NOU-en. Musikk fra Sápmi har i økende grad gjort seg gjeldene i både norsk og internasjonal sammenheng de siste årene, og Music Norway har løpende dialog med en rekke aktører i samisk musikkliv. Vi har også invitert samiske bransjeaktører for å bidra til å heve vår kompetanse internt. I Kulturdirektoratets rapport Kartlegging av samisk kunst og kultur i kulturvirksomheter i Norge (oktober 2023-mars 2024) etterspørres mer kompetanse, kunnskap og kapasitet i virksomheter som jobber med samisk kunst og kultur – både i de samiske virksomhetene og hos de ikke-samiske som ønsker å samarbeide. Rapporten peker også på at effektiv internasjonalisering av samisk musikk vil kreve økt tilgang til både kapital, kompetanse og nettverk.

Music Norway ser store fordeler med å investere tid og ressurser i dette arbeidet, og da særlig i samarbeid med samiske aktører som det nyetablerte NANU - Sámi Arts International, og andre bransjeaktører fra Sápmi. Vi ønsker å fortsette og sikre disse aktørene god tilgang til Music Norways nettverk og øvrige virkemidler, og vil bidra med det vi kan for at aktørene skal lykkes med å bygge ut infrastrukturen som kreves for å imøtekomme den internasjonale etterspørselen etter samisk musikk.

Vi håper Kultur- og likestillingsdepartementet vil sikre løftet som må til for å kunne ta ut mer av det klare eksportpotensialet som ligger i musikk med røtter i det samiske. Dette innebærer ikke bare økt tilgang til virkemiddelapparatet, men også hjelp til å bygge ned de byråkratiske barrierene som nasjonalstatenes grenser i dag representerer for alle som jobber med å fremme musikk fra det grenseløse Sápmi. Mange av aktørene i samisk musikkliv har i dag sitt virke på norsk side, selv om de kommer fra hele Sápmi. I dialogen med Export Music Sweden (ExMS) og Music Finland, våre nordiske søsterorganisasjoner, rapporteres det om lite kontakt med samiske aktører. Vi i Music Norway anser at det er et stort potensial i et sterkere nordisk samarbeid på dette området, slik det også understrekes i NOU-en.

Innspill til del to, Musikklivets organisering og politikk

NOU-ens del to illustrerer på en god måte hvor sammensatt musikkfeltet er, med et vell av ulike typer av aktører og organisasjoner, som benytter seg av et stort mangfold av ulike virkemidler. Begge deler kan langt på vei tilskrives en sedimentær kulturpolitikk. Og selv om organisasjonsmangfoldet i musikklivet kan ses på som en styrke, er det også grunn til å stille spørsmål ved om det ikke finnes for mange organisasjoner som driver med mye av det samme, med støtte fra det offentlige. Her bør selvsagt aktørene i feltet selv ta et visst ansvar, men vi mener likevel at det kunne være hensiktsmessig av myndighetene å stimulere til en større grad av konsolidering i feltet.

Samtidig er det viktig for oss i Music Norway å understreke betydningen av at det finnes virkemidler innrettet mot de ulike delene av musikklivets økosystem. At vi har eksportklare artister, utøvere, opphavere og selskaper å jobbe med avhenger av en lang rekke virkemidler, på alle tre forvaltningsnivåer - fra breddeaktivitet for barn og unge, via talentutviklingstiltak og musikkutdanninger, til ulike tiltak innrettet mot profesjonelle aktører. Likevel vil vi særlig trekke fram ordningene i Norsk kulturfond, som vi mener er helt avgjørende for aktørene i det frie feltet. Vi stiller oss bak Musikkutvalgets vurdering av at det er behov for en styrking av det frie feltet, og støtter anbefalingen om å øke midlene til musikkordningene i Kulturfondet, og da særlig ordningene for komposisjon og produksjon og arrangørstøtte. Vi støtter også anbefalingen om å styrke Statens kunstnerstipend og øke antallet hjemler til musikkfeltet.

Virkemidler for det profesjonelle musikklivet

I utredningens kapittel 13.1 foreslår utvalgets flertall å etablere en tilskuddsordning for musikksentre, organisasjoner og kompetansesentre i Kulturdirektoratet. Music Norway støtter forslaget, gitt at det utarbeides tydelige og faglig funderte kriterier for ordningen, og mener det kan sikre en transparent tilskuddsforvaltning og større likebehandling. Vi er imidlertid opptatt av at NAA-organisasjonene bør forbli på statsbudsjettet, gitt organisasjonenes rolle som regjeringens virkemiddelapparat for internasjonalisering av kunst og kultur fra Norge.

Tilskuddsordningene i Music Norway

Music Norway forvalter i dag flere tilskuddsordninger med formål om å øke etterspørsel, synlighet og markedsverdi for norsk musikkaktører internasjonalt. Ordningene inngår i vår forvaltningsavtale med Utenriksdepartementet, men vi bruker også en betydelig andel av driftstilskuddet fra Kultur- og likestillingsdepartementet til disse tiltakene. Ordningene inkluderer reisestøtte, markedsføringstilskudd, arrangørstøtte og støtte til møtevirksomhet. I flere av innspillene til NOU-en beskrives disse ordningene som velfungerende, og det nevnes at Music Norway er en smidig aktør i virkemiddelapparatet, som for mange ellers virker tungt og byråkratisk.

Det er stort press på alle våre tilskuddsordninger. I 2024 kom det i markedsføringsordningen 231 søknader, hvorav 142 ble innvilget. Det ble omsøkt kr. 14 249 853, hvorav kr. 4 917 300 ble innvilget. I reisetilskuddsordningen var det også stor pågang, med 877 mottatte søknader, hvorav 450 ble innvilget. Omsøkt beløp var totalt 38 mill.kr og innvilget beløp på 8,6 mill.kr. Trykket på reisetilskuddsordningen fungerer som bevis på at den internasjonale etterspørselen etter musikk fra Norge er reell, fordi søkerne må kunne vise til konkrete, internasjonale planer og bookinger for å kvalifisere til ordningen. Men det høye aktivitetsnivået er også utfordrende fordi mange svært gode tiltak opplever å få avslag eller sterkt reduserte tilsagn. For å kunne hente ut mer av potensialet som ligger i den internasjonale etterspørselen etter musikk fra Norge må ordningene styrkes med økte midler, slik det også understrekes i NOU-en.

Utvalget peker videre på at det i utstrakt grad ytes prosjektvise tilskudd, med liten mulighet for langsiktighet, og viser til at flere bransjeaktører etterlyser mulighet for større tilskudd til eksporttiltak. Det pekes også på at det er ulike behov i bransjen, og at det fremdeles er behov for mindre beløp for å realisere enkeltstående prosjekter for mindre eller selvrepresenterende aktører. Dette er en dobbelthet vi i Music Norway kjenner på hver dag, og vi ser at det er behov for begge deler. For selvrepresenterende aktører i typiske nisjesjangre fungerer våre tilskuddsordninger på mange måter som en forlengelse av kunstnerøkonomien. Det at vi tilrettelegger for internasjonale satsinger gjør at flere kan leve av å drive med musikk. Men også i den mer kommersielle delen av musikkbransjen, hvor de reelle eksporttallene ligger, vet vi at det å bygge karrierer og selskaper i nye markeder tar tid og krever langsiktige investeringer. Dette har Music Norway dessverre liten mulighet til å støtte opp om i dag, og her skulle vi ønske at regjeringen ville være med på et reelt internasjonalt løft - ikke bare for musikk, men innen de kreative næringene generelt. Dette ville kreve både en uttalt eksportsatsing på kreative næringer og økte økonomiske rammer for NAA-organisasjonene.

Innspill til del tre, Musikk som næring

Music Norway ønsker å understreke betydningen av NOU-ens del tre, Musikk som næring. Denne gir en nødvendig og etterlengtet beskrivelse av musikkens dobbelthet som både kunst og næring, og viser at disse aspektene ikke bør stilles opp som motsetninger, men forstås som gjensidig avhengige. Det beskrives et komplekst økosystem av skapere, utøvere, produsenter, managere, rettighetsforvaltere og andre profesjonelle bransjeaktører. Vi opplever at NOU-ens situasjonsbeskrivelse er svært god, og gir et fyllestgjørende bilde av musikknæringens mange muligheter og utfordringer. Dermed gir den også et godt fundament for å utvikle en moderne og framtidsrettet musikknæringspolitikk.

Utvalget peker på et betydelig vekstpotensial for norsk musikkeksport. For å realisere dette er det behov for både økt kapasitet i næringen og politiske virkemidler som bidrar til å bygge profesjonelle, bærekraftige strukturer. Eksport krever et robust og helhetlig økosystem som gjør norske aktører i stand til å skalere, bære risiko og operere strategisk i internasjonale markeder. Kompetente bransjeaktører er helt avgjørende for at norsk musikk skal kunne hevde seg globalt, og rammevilkårene må legge til rette for at inntekter opptjent i utlandet kan repatrieres effektivt, slik at kapital og kompetanse kommer tilbake.

Eksport er i dag en integrert del av musikknæringens verdikjede. Norske artister konkurrerer i et globalt marked fra dag én, og bransjen opererer i direkte dialog med internasjonale aktører, plattformer og investorer. Det betyr at nasjonale rammevilkår som skatte- og avgiftsregler, kapitaltilgang, rettighetsforvaltning og virkemiddelbruk, får direkte konsekvenser for vår konkurranseevne ute. Her peker utvalget på en rekke strukturelle barrierer som både næringen selv og myndighetene må bidra til å bygge ned dersom vi skal lykkes med å styrke norsk musikk som eksportnæring.

Et styrket rammeverk for kompetanseutvikling, internasjonal nettverksbygging og kommersiell profesjonalitet vil være avgjørende for å realisere det uforløste potensialet i norsk musikkeksport. Vi er glade for at NOU-en og flere av innspillene som har kommet til utvalget framhever at Music Norways eksisterende tiltak og programmer for markedstilgang og kompetanseutvikling fungerer godt. Samtidig er vi de første til å erkjenne at effekten kan økes betydelig med økte og mer forutsigbare ressurser, og et tydeligere mandat. Skal Norge lykkes bedre ute, må kultur-, nærings- og utenrikspolitikken spille bedre sammen, aller helst basert på en tydelig eksportstrategi for musikk og andre kreative næringer.

Med dette høringsinnspillet ønsker vi å bidra til at anbefalingene i del tre blir fulgt opp med tydelige og forpliktende grep, slik at Norge kan ta en mer strategisk posisjon i den globale musikkøkonomien. Da trenger vi en helhetlig musikknæringspolitikk som sikrer at norske utøvere og bransjeaktører får bedre rammevilkår og økt konkurransekraft internasjonalt.

Behovet for økt kompetanse i både musikknæringen og virkemiddelapparatet

Den norske musikknæringen er på mange måter en ung og umoden næring. En sterk kulturpolitikk har bidratt til at vi har en solid infrastruktur på musikkområdet, og et godt system for tilrettelegging av kunstnerisk produksjon. Dette er en forutsetning for at vi skal kunne videreutvikle musikk som næring. Samtidig må vi erkjenne at mange aktører i feltet er fanget i et kulturpolitisk rasjonale, der det er mer fokus på muligheten for økonomiske tilskudd enn å skulle utvikle god forretningsmessig drift rundt musikken. Dette bidrar til at musikknæringen i Norge består av mange små og mellomstore virksomheter, hvor de aller fleste er mikrovirksomheter. Forretningskompetansen må kunne beskrives som relativt svak og evnen til skalering mangelfull. NOU-en peker på at mange i det frie feltet driver en såkalt lappeteppeøkonomi, der de er avhengige flere inntektskilder (også fra ikke-musikkrelatert virksomhet) for å oppnå økonomisk bærekraft. For mange av disse aktørene vil også de kunstneriske målsettingene være en viktigere driver for virksomheten enn økonomisk vekst. Videre vet vi at aktørene i musikknæringen i liten grad benytter seg av, og opplever å ha reell tilgang til, det eksisterende virkemiddelapparatet for innovasjon og næringsutvikling.

Alt dette peker på en tosidig utfordring knyttet til vekst i den norske musikknæringen. På den ene siden er det behov for at bransjeaktørene selv tar ansvar, blant annet gjennom å øke sin forretningskompetanse og å sørge for mer robuste strukturer i kraft av større, konsoliderte virksomheter. Musikknæringen står i en brytningstid der digitalisering, global konkurranse og plattformøkonomi utfordrer de mer tradisjonelle forretningsmodellene. For å lykkes med skalering og økt eksport må kompetansen i den norske musikkbransjen styrkes, og dette er en avgjørende faktor for om verdiskapingen skjer i Norge eller flagges ut. Kompetansebehovet gjelder for hele verdikjeden, fra skapende og utøvende aktører til management, label, forlag, rettighetsforvaltere og teknologimiljøer. I tillegg til forretningskompetanse er det behov for internasjonal kompetanse, digital- og teknologisk kompetanse.

På den andre siden er det på høy tid at myndighetene sørger for konkrete målsettinger og bedre tilrettelegging for kreative næringer innenfor det eksisterende virkemiddelapparatet for innovasjon og næringsutvikling. Intensjonen med såkalte næringsnøytrale virkemidler er god, men vi ser dessverre at det ikke fungerer godt nok for aktører i de kreative næringene. Og som NOU-en viser har gode intensjoner i form av stortingsmeldinger, strategier og veikart for kreative næringer kommet og gått de siste par tiårene, uten at det har ført til substansielle endringer for aktørene i feltet. Det er som nevnt et skrikende behov for politikkutvikling på dette området. Og en bedre tilrettelegging vil også kreve at aktører som Innovasjon Norge, SIVA og kommunale og regionale innretninger som etablererkontor må heve sin kompetanse om de kreative næringene. Uten et betydelig løft risikerer vi at norske rettigheter, talenter og produksjoner utvikles i utlandet, og ikke her hjemme.

Opplysningskontor for norsk musikk

Som vi har berørt i forrige avsnitt er en robust musikknæring og et sterkt hjemmemarked viktige faktorer for å at norske musikkaktører skal lykkes internasjonalt. I NOU-ens kapittel 18.1.2 og 19.1 skriver utvalget om innspill fra flere bransjeaktører om behovet for et nasjonalt kompetansesenter, ala etopplysningskontorfor norsk musikk og bransjeutvikling, i tråd med hvordan Music Norway fungerer for internasjonale satsinger. Kontoret tenkes å ha ansvar for kunnskapsinnhenting og -formidling, bransjeovervåkning og informasjonsarbeid, i tillegg til å sørge for et kompetanseløft i musikknæringen.

Music Norway jobber systematisk med eksport og internasjonalisering, samt med målrettede kompetansebyggende tiltak. I flere innspill til utvalget pekes det på Music Norways viktige rolle i musikkfeltet. Selvsagt mye på grunn av tilskuddsmidler som deles ut til internasjonal virksomhet, men det fremheves også at Music Norway “står ut som en kompetanse- og nettverksaktør som oppfattes som endringsvillig og en viktig premissleverandør også utover det rent eksportrettede” (kapittel 18.3.1). Dette er tilbakemeldinger vi setter stor pris på og vil fortsette å gjøre oss fortjent til. Vi oppfatter også at vi har en relativt nøytral posisjon i feltet, og dermed kan snakke og samarbeide godt med en rekke ulike aktører. I kombinasjon med vår kunnskap om norsk og internasjonal musikkbransje, mener vi dette gjør oss godt egnet til å bygge videre på eksisterende virksomhet. Med økte ressurser vil vi relativt enkelt kunne spille en rolle i utviklingen av et opplysningskontor for norsk musikk, gjerne i samarbeid med andre relevante aktører, og da med de regionale musikkontorene i særdeleshet. Med tilstrekkelige ressurser vil et opplysningskontor kunne bidra til et nødvendig kompetanseløft, og slik også til å realisere mer av potensialet i musikknæringen.

MVA-regelverket

Utvalget peker i kapittel 18.4 på at dagens innretning av merverdiavgift (mva) ikke er tilpasset musikknæringen, der mange aktører hverken får fradragsrett eller gunstige vilkår. I det hele tatt fremstår dagens mva-regelverk for kultur unødig komplisert og uoversiktlig. Mange selskaper i musikknæringen driver sammensatt virksomhet, som er både mva-pliktig, fritatt fra og unntatt mva. Dette innebærer å operere innenfor gråsoner der det er opp til selskapene selv å vurdere hvorvidt en vare eller tjeneste er innenfor eller utenfor mva-området, helt eller delvis. I tillegg til å skape praktiske problemer, har mva-regelverket negative økonomiske effekter som følge av administrativ merbelastning og såkalt «innelåst mva».

Det mest alvorlige ved dagens innretning er imidlertid hvordan regelverket medfører en betydelig konkurransevridning, både mellom de ulike leddene i næringskjeden og for norske selskaper i en global musikkindustri. En direkte konsekvens av dette er en pågående kapital- og talentflukt, som følge av at norske musikkrettigheter flagges ut. Flere aktører har den siste tiden flyttet virksomhet til Sverige og Danmark, hvor regelverket er enklere. En rapport fra Virke Kultur og PwC viser hvordan en harmonisering med EU og naboland kan bidra til å beholde rettigheter og talent i Norge, og dermed styrke eksportgrunnlaget. Endringer i regelverket vil gi bedre konkurransevilkår, øke investeringsviljen og redusere risikoen for utflagging.

Music Norway støtter derfor innspillet fra Musikkindustriens næringsråd (MIR) og utvalgets forslag om å utrede mva-grunnlaget på kulturområdet generelt og musikkområdet spesielt, og gjennom dette kartlegge konsekvenser av ulike satser.

TONO

I forlengelse av mva-saken mener Music Norway at den rettighetsbaserte musikknæringen trenger et modernisert, næringsstyrt og internasjonalt konkurransedyktig TONO. For å forhindre utflagging av medlemmer, norske selskaper og opphavspersoner, er det en forutsetning at systemet er innrettet på en måte som likestiller dem med de beste aktørene internasjonalt. I dette ligger det blant annet at det burde være et klart skille mellom næringsoppdraget og kulturansvaret i TONO. Et forslag er å se på om de kulturelle midlene som TONO i dag trekker fra opphavernes vederlag kan komme fra andre kilder, eller fordeles på en annen måte enn slik det praktiseres i dag.

Behovet for kapital

Utvalget skriver i kap 19.2 at kapitaltilgang er en stor utfordring for musikknæringen, og at en mulig løsning kan være å opprette et investeringsfond for musikk spesielt eller kreativ næring generelt. Et slikt fond er ment å ha som formål å tilføre risikovillig kapital til prosjekter, satsinger og utvikling av næringsvirksomhet, og må kunne stimulere til profesjonalisering og skalering av norskeide bedrifter. Et investeringsfond kan også bidra til å hindre at eierskap og verdiskaping flyttes ut av landet, ved at utenlandske investorer kjøper rettigheter og kataloger. Music Norway mener det er viktig å bevare norsk eierskap og gjøre musikkbransjen mer attraktiv for privat kapital og lønnsomme investeringer, og støtter derfor forslaget om en utredning og opprettelse av et slikt fond. Vi kan gjerne også ha en rådgivende rolle i dette.

Videre påpeker utvalget at det er viktig å se på sammenhengen mellom kompetanse og kapitaltilgang. Slik vi har vært inne på tidligere er det ikke ensbetydende med å ha tilgang til et investeringsfond at mange aktører vil ha tilstrekkelig kompetanse og soliditet til å kunne benytte seg av det. Derfor gjentar vi behovet for et styrket virkemiddelapparatet for kreativ næring, et oppdrag som hittil har vært plassert hos Innovasjon Norge (IN). Utvalget anbefaler at Innovasjon Norge får et større mandat for å utvikle et bedre tilpasset virkemiddelapparat for kreativ næring, inkludert musikkbransjen. Music Norway bør være en naturlig partner for IN i dette, og kan bistå med å gjøre verktøyene som eksisterer mer tilpasset musikknæringen. En egen satsing på kreative næringer i IN må følges opp og oppjusteres, ikke reduseres, slik realiteten er nå.

Behovet for oppfølging i form av en reelt flerstemt musikkpolitikk

Avslutningsvis vil vi benytte anledningen til å understreke behovet for at NOU 2025:7 Musikklandet følges opp av konkret politikkutvikling innenfor flere områder. I dette er det avgjørende at flere departementer enn Kultur- og likestillingsdepartementet tar ansvar for den videre utviklingen av musikklivet. Ikke minst er det behov for et bedre samspill mellom kultur-, utenriks- og næringspolitikken. Norsk musikkliv trenger flere næringspolitiske tiltak som går hånd i hånd med de kulturpolitiske. Vi trenger konkrete tiltak, økte budsjetter og tydeligere mandater. Dette vil sikre at anbefalinger fra NOU-en ikke dør ut, men får systematisk oppfølging og blir et reelt virkemiddel for kultur, kreativitet, næringsutvikling og, ikke minst, musikkglede.

På vegne av Music Norway,

Tone Østerdal, direktør

Nina Qvam, konstituert direktør