Regjeringen lager NOU om musikkfeltet

Norges offentlige utredninger (NOU) er en serie statlige rapporter. NOU-rapportene har som formål å presentere og drøfte kunnskapsgrunnlaget og mulige handlingsvalg eller strategier for utvikling og iverksetting av offentlige tiltak for løsning av samfunnsmessige problemer og utfordringer. (Kilde: snl.no)

• Hvordan den offentlige finansieringen av musikkvirksomhet påvirker strukturene og rammene for et mangfold av sjangre og musikkuttrykk.
• Hvordan musikkvirksomhet i Norge kan styrkes som næring. Foreligger det barrierer som hindrer musikknæringens utvikling og vekst, og hvordan kan det eksisterende virkemiddelapparatet for innovasjon og næringsutvikling utnyttes bedre for å styrke musikknæringen. Til dette ligger det å se nærmere på næringsrettede virkemidler hos henholdsvis Innovasjon Norge og Norsk kulturråd.
• Hvordan midlertidige arbeidsforhold og kombinasjonen av ulike tilknytningsmodeller bidrar til at musikere og kulturarbeidere i kraft av å være frilansere og selvstendig næringsdrivende faller utenfor sosiale sikkerhetsnett. Dette inkluderer å vurdere behovet for avklaring av arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepet.
• Hvordan det kan etableres virkemidler for økt norskandel i strømming, radio og tv- og filmproduksjon.
• Hvordan økt globalisering og digitalisering påvirker mulighetene til norske utøvere og opphavere internasjonalt, og hvilke virkemidler og tiltak som bidrar til å gi tilgang til nytt publikum i andre markeder.
• Hvordan dagens ordninger for økt musikkeksport fungerer og hvilke ordninger som trengs for å øke eksportinntektene til norske utøvere og opphavere.
• Hvordan det kan etableres virkemidler for å beholde, styrke og videreutvikle norsk eierskap til norske rettigheter. Koronapandemien har svekket mange norsk musikkvirksomheters likviditet, og gjør disse ytterligere sårbare for oppkjøp av globale aktører, en reell trussel mot mangfold og norsk eierskap til norsk kultur. Dette inkluderer å se nærmere på lokalt eierskap til rettigheter som en hjørnesten i utvikling av verdier, sysselsetting og skatteinntekter, og en forutsetning for lokal kompetanseutvikling og konkurransekraft.
• Hvordan det profesjonelle musikklivet styrker frivillige arrangører og utøvere med nødvendig opplæring og kunstnerisk innhold, og hvordan frivillig musikkliv styrker musikknæringen som oppdragsgiver, talentutvikler og publikumsutvikler.
• Hvordan det frivillige musikklivet kan styrkes gjennom bredere deltagelse og ved organisering av inkluderende arenaer. Til dette ligger det å identifisere hva som hemmer deltagelse, og foreslå konkrete tiltak som fremmer brede, inkluderende arenaer for deltagelse.
• Hvordan musikklivet har verdi som arena for å skape fellesskap, inkludering og tilhørighet, påvirke folkehelse og skape lærings- og mestringsevne med utgangspunkt i ny kunnskap gjennom forskning de siste tiårene.
• Hvordan tilgang på egnede lokaler setter begrensinger og bidrar til å utløse aktivitet og deltagelse i musikklivet, og hvordan lokaler kan tilpasses og finansieres for å møte krav i standarder for musikkøverom og musikkfremføring.
• Hvordan musikklivet bidrar til bostedsattraktivitet, næringsutvikling og sysselsetting.
• Hvordan musikklivet kan bidra til å oppfylle FNs bærekraftsmål ved å fremme livskvalitet og helse, sosial inkludering, bærekraftige byer og lokalsamfunn og en bærekraftig livsstil, i tillegg til å bidra til å stoppe klimaendringene.