Music Norway anbefaler at kunstnermeldingen fremhever behovet for et internasjonalt kulturløft

Music Norways innspill ble levert 20. september av direktør Kathrine Synnes Finnskog.

Music Norway vil i dette innspillet ta utgangspunkt i musikkfeltet med hovedvekt på elementer knyttet til internasjonalisering og legge vekt på de spørsmålene fra departementet som berører dette. Vi henviser til tidligere innspill, samt til innspill levert ift arbeidet med en strategi for internasjonale kulturpolitikk.

Regjeringen ønsker en satsing på internasjonalisering av norsk kunst- og kultur, og har en ambisjon om å øke fastlandseksporten med 50% innen 2030. Det internasjonale markedet er en kilde til nytt publikum og nye inntekter. Vi ser stadig en vekst i norske eksportinntekter fra musikk, og vi anser potensialet for ytterligere vekst som stort.

Music Norway skal bidra til økt musikkeksport og gir tilgang til internasjonale markeder via nettverksbygging, kompetanseheving og tilskudd. Virkemidlene skal svare på behov i norsk musikkliv og raske endringer i markedet.

Music Norway tilrettelegger for møter mellom norsk og internasjonalt musikkliv, via tilskudd til internasjonale delegatprogrammer ved større musikkfestivaler i Norge for internasjonale bransjepersoner og presse, eller reisetilskudd til norske aktører som reiser ut for å etablere internasjonale samarbeid.

Music Norway arrangerer delegatreiser og organiserer for tilstedeværelse ved flere internasjonale møteplasser, festivaler og konferanser der beslutningstagere møtes. Vi arrangerer egne trade missions, masterclasser eller fagdager både i Norge og internasjonalt, for å gi innsikt og kunnskap om markeder, mekanismer og mennesker.

Music Norway utvikler og drifter flere kompetansehevende programmer, med formål å øke kompetansen for internasjonalisering, gi tilgang til nye markeder og tilrettelegge for å møte relevante samarbeidspartnere.

Tilskuddsordningene skal svare på behovene i musikklivet. Reisetilskudd, til utøvere og opphavere (konserter, møtevirksomhet og co-writes), Bransjetilskudd, til støtteapparat som i hovedsak forvalter flere artister/rettigheter (møtevirksomhet, arbeidsstipend, markedsføringstiltak) og Arrangørtilskudd, til eksportarenaer i Norge (internasjonale delegatprogram, låtskriversamlinger, presse- og ekspertbesøk).

Music Norway mener disse tiltakene samlet stimulerer til internasjonale samarbeid, og vi tror de bør virke sammen for å gi best effekt og slik øke etterspørslene etter norsk musikk og partnere internasjonalt. Music Norway og de øvrige organisasjonene i nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA) bør være det mest sentrale og viktigste virkemiddelet som kan utløse dette, og NAA bør styrkes for å ivareta og utvikle sine tiltak.

Vi har vært opptatt av at bransjen som økosystem må styrkes for at norske musikere, komponister, låtskrivere og produsenter skal få en bedre økonomi og mest mulig tid til å produsere og utøve musikk. Vi vet at musikerne som forsøker å løse alle oppgaver selv blir lønnstapere og får mindre tid til å gjøre det de er best på – musikk. Vi trenger derfor gode forlag, management, bookingagenter, arrangører, plateselskaper og distributører om kunstnerøkonomien skal styrkes. Dette gjelder også andre kunstfelt, og derfor bør det komme konkrete forslag knyttet til dette i kunstnermeldingen.

Music Norway mener det må investeres ytterligere i tiltak som styrker mulighetene internasjonalt, og dermed gjør den lokale musikkbransjen mer bærekraftig og konkurransedyktig. Det bør utredes om fordelingen av tilskuddsmidler til å skape/produsere vs. å formidle/selge kunst og kultur skal balanseres bedre, med formål å styrke salgsleddet ytterligere.

Vi vet også at den norske rettighetsforvaltningen må styrkes. Mange rapporter har de senere årene vært tydelig på at det kreves et kompetanseløft innen feltet. Samtidig ser vi at det er store bevegelser i rettighetsfeltet internasjonalt med nye EU-direktiver, i Storbritannia, og endringer i regelverk i USA. Vi etterlyser derfor en stortingsmelding som omhandler immaterielle rettigheter, og at kunst- og kulturbransjene er involvert i et slikt arbeid.

Den lenge omdiskuterte internasjonale strategien for kulturpolitikken er skrinlagt. Dette var et viktig bidrag for et samlet løft for virkemiddelapparatet, men også for alle som trenger og ønsker et større publikum internasjonalt. Strategien bør beskrive trekantmodellen, der samarbeidet mellom Utenriksdepartementet, utestasjoner og Norwegian Arts Abroad sikrer det norske kulturlivet forutsetninger internasjonalt.

Disse burde ligge på bordet når en eventuell musikkmelding skal lages. Det er først da vi ser hva som mangler for å få et komplett bilde av utfordringene og mulighetene feltet står overfor.

Music Norway bør være en sentral samarbeidspartner i meldinger og strategiarbeid som er relevante for det norske musikkfeltet og norsk eksport.

Nasjonale institusjoner har et særlig ansvar for å sikre at kompetanse og nettverk som opparbeides i sin organisasjon kommer hele landet til gode.

Vi tror det å se hele reisen til det enkelte talent, enten det er kunstneren selv, eller et bransjetalent, er viktig for at vi skal få en helhetlig profesjonalisert bransje. Vi tror at de regionale kompetansesentrene for musikk kan spille en nøkkelrolle i å nå frem tidlig med sentral kunnskap om opphavsrettigheter, kontraktsforhold og entreprenørskap. Dette da de møter kunstnere og bransjepersoner på et tidlig tidspunkt og oppholder seg nært dem geografisk, og potensielt kan koble disse med et egnet støtteapparat på et tidlig tidspunkt. Dette kan også sikre at en får et internasjonalt perspektiv i tidlig fase av karrieren, noe som kan sikre at en treffer markedet raskere og bedre enn hva som ellers ville vært mulig. Vi mener også det kan være sentralt for bransjen å samlokalisere kunstnere og bransjeaktører for å oppnå en klyngedynamikk. Dette kan gjøre det lettere for aktører i det nasjonale virkemiddelapparatet til å styrke entreprenørskapskompetansen gjennom langsiktig oppfølgning. Slike nettverk vil også være en god arena å hente inn internasjonale aktører til samproduksjoner. Der forutsetningene for å utvikle gode produksjons- og kompetansemiljøer er tilstede, bør statlige tiltak stimulere til etablering av klynger og slik få samlet krefter og kapital til å skalere virksomhetene og satse internasjonal.

Music Norway mener derfor det bør ses på tiltak som kan stimulere til økt samarbeid mellom nasjonale og regionale virkemiddelaktører, samt incentiver som bidrar til å etablere klynger som skaper flere bærekraftige musikkselskaper.