Nyhetsbrev #5 - 2026

Reisebrev fra Classical:NEXT 2026 i Budapest

Det er noe eget ved å være samlet med hele det internasjonale kunstmusikkfeltet på ett sted – og i april var det nettopp det som skjedde i Budapest, under Classical:NEXT 2026.

Music Norway var til stede på det som regnes som den største internasjonale møteplassen for klassisk musikk og kunstmusikkfeltet. Over 1 500 deltakere fra mer enn 50 land fylte konferansen med samtaler, idéutveksling og nye møter. Programmet var tettpakket: fra showcase-konserter og messehall til panelsamtaler, nettverksarrangementer og utdeling av Innovation Award. Publikum og deltakere spente bredt – fra utøvere og komponister til managere, arrangører, orkestre, plateselskaper og presse.

Blant de norske bidragene var Therese Ulvo, som deltok i panelsamtalen Practical Strategies for Gender Representation in Composition. Her ble det satt søkelys på kjønnsubalansen blant komponister i kunstmusikkfeltet, og panelet delte konkrete erfaringer og tiltak for å jobbe mer målrettet med representasjon. Therese Ulvo skrev senere et leserinnlegg i Ballade om tematikken og panelsamtalen. Du kan lese innlegget hennes her.

Et annet norsk høydepunkt var da Borealis Festival ble tildelt Innovation Award under årets Classical:NEXT. Prisen løfter frem prosjekter som utfordrer og utvikler feltet, særlig gjennom nytenkende bruk av teknologi. Festivalen i Bergen, kjent for sitt fokus på eksperimentell musikk og lydkunst, ble anerkjent for sitt arbeid med å koble sammen lyd, rom og kropp på nye måter. Gjennom å utforske hvordan teknologi kan skape mer sanselige og helhetlige musikkopplevelser, har Borealis markert seg som en viktig aktør i utviklingen av samtidsmusikken – både nasjonalt og internasjonalt. Daglig leder Agnes Hvizdalek mottok prisen på vegne av festivalen.

Dagene i Budapest gikk fort, slik de gjerne gjør når programmet er fullt og samtalene gode. Vi ser frem til neste år når Classical:NEXT skal arrangeres i Katowice, Polen.

- Yumi Murakami, rådgiver for eksport og internasjonalisering innen kunstmusikk

Toneangivende: Hei, Musikkbransjen! Se til Sverige – og inn i deg selv.

I denne utgaven av spalten rapporterer Tone Østerdal fra møter med en rekke norske musikkselskaper de siste ukene. Det er krevende tider for musikknæringen, og lett å bli desillusjonert. Mange mener at løsningene ligger i å se til Sverige, men Tone mener at bransjeaktørene først og fremst må se inn i seg selv.

Les spalten Toneangivende her >

«First of all, I wish there was an industry»

Den andre helgen av april var det duket for Nordic Folk Alliance. En omreisende folkemusikkonferanse og showcasefestival i regi av de nordiske folkemusikkorganisasjonene og støttet av NOMEX. I år som i fjor var det i Sverige, selv om det nå var flyttet noen grader syd fra Uppsala til Malmö. Arrangementet ble kickstartet i ærverdige og tradisjonsrike lokaler i Malmös rådhus. Det var rikt på historiske adelige portretter og et mer dagsaktuelt oljemaleri av den svenske kongen som skuet ut over minglematen. Noe som kanskje står litt i kontrast til det FOLKelige aspektet til til tradisjonsmusikken. Da jeg påpekte det staselige portrettet til en lokal svensk musiker sa han «Vel, jeg er egentlig Malmö-separatist jeg» under påsyn av sin «koloniherre».

Paradoksalt nok fremstår folk- og tradisjonsmusikkmiljøet lite opptatt av det nasjonale, men heller av det transnasjonale. Den ypperlige svenske vokalisten Oskar Freyr Gudnason (med et Islandsk-klingende navn) innledet en panelsamtale om sanggrupper med et stev fra Telemark. Et par nyutdannede musikere jeg havnet på bord med kom til Sverige (og ble værende) fra Iran og USA for folkemusikken. Og det var rørende å høre dem snakke tilsynelatende uaffektert av tiden vi lever i.

Tiden vi lever i bærer preg av forsøk på normalisering. Fjorårets snakkis i gangene på NFA var om det var verdt å prøve seg på det amerikanske markedet. I en panelsamtale i år lurte den irske agenten og folkemusikkringreven Tom Sherlock på hvorfor ikke flere svenske og norske band satset i USA, slik han gjør med de danske han jobber med. «Is there no hunger there?» spurte han. Kanskje de bare fortsatt er litt mette på akkurat det markedet akkurat nå? Det er jo unektelig markeder nærmere hjemme å jobbe mot. Og på arrangørsiden så jobbes det stadig med blokkbooking, noe som kanskje kan bidra til å styrke den lokale europeiske scenen.

Det er mye fokus på bransjebygging og eksport, men også på tradisjonsbæring og andre mykere verdier. Det bidrar til en spenning mellom «community building», hyperlokale kulturutrykk og det unektelig kommersielt ladede eksportbegrepet. Speed meetings er jo også community building, er det ikke? Norske Kjeltring og Kvernberg/Bjørsal spilte begge glimrende showcase-konserter som tjente godt på den stemningen og fellesskapsfølelsen som hviler i bunn på NFA. Så kan eksportvyene fly rundt over dem.

Straks spiller de tre norske folkemusikkbandene Mío, Diket og Pumpegris på Spot. Sistnevnte blir også å se på Roskilde, så det skjer ting i tradisjonene! Det er nesten så man skulle tro at Tom Sherlock tok feil i sitt utsagn og at «there IS an industry».

- André Jamal Ishak, rådgiver med ansvar for jazz og tradisjonsmusikk

Keychange Leadership Programme 2026

Jeg har vært så heldig å bli valgt ut til årets Keychange Leadership Programme. Keychange er et globalt nettverk som jobber for en mer inkluderende musikkindustri og bedre kjønnsbalanse. Av 255 kandidater ble 44 ledere valgt ut, fra 25 land i Europa og Canada. Programmet startet med en samling under Tallinn Music Week, etterfulgt av ukentlige digitale møter, og avsluttes med en samling under Reeperbahn Festival.

Som tidligere endringsagent og nå rådgiver i Music Norway er jeg opptatt av å bidra til en mer mangfoldig musikkindustri. For meg er dette en viktig mulighet til å lære mer om hvordan vi kan jobbe med strukturelle endringer, spesielt i en tid hvor det er ekstra viktig.

Rett etter påske dro jeg til min første Keychange samling i Tallinn. Kvelden før jeg reiste var litt spesiell, da nyheten kom om at Trump truet det iranske folk med utsletting. Som norsk-iraner kjente jeg på en uro som er vanskelig å beskrive. Derfor betydde det også mye å komme til et rom med deltakere fra blant annet Ukraina, Palestina og Libanon, og kunne snakke åpent sammen.

På programmet sto det å bli kjent og å utforske hvordan vi kan gå fra et individuelt til et mer kollektivt perspektiv. Siden mye av samarbeidet fremover skjer digitalt, brukte vi også tid på hvordan vi kan jobbe godt sammen i læringsfellesskapet i Keychange.

Jeg ser frem til fortsettelsen, og håper å ta med meg konkrete verktøy videre, sammen med et større internasjonalt nettverk. Jeg er sikker på at perspektivene og verktøyene fra Keychange programmet kommer til å gagne oss i Music Norway og bransjen forøvrig.

- Roza Aghili Taslimi, rådgiver for eksport og internasjonalisering