Komponistene Knut Vaage og Øyvind Torvund nominert til Nordisk Råds musikkpris

Vinneren blir kåret 1. november i Helsingfors.

Skrevet av Tina Brodal 27.10.2022

Nordisk rad pris
Knut Vaage (t.v.) og Øyvind Torvund (t.h.) er nominert til Nordic Nordisk råds musikkpris 2022. Foto: Thor Brødreskift og Dimitri Djuric

Nordisk råds musikkpris fokuserer på det å skape og utøve musikk på høyt nivå. Prisen deles ut annethvert år til et verk av en nålevende komponist, og annethvert år går prisen til et større eller mindre ensemble. Tolv verk er nominert til Nordisk råds musikkpris 2022 og blant dem de to norske komponistene Øyvind Torvund med albumet «The Exotica Album», og Knut Vaage for verket «Hybrid Spetakkel». Vinneren blir kåret 1. november i Helsingfors.

- Det er veldig stas at "The Exotica Album" har blitt nominert til Nordisk råds musikkpris! Stykket har begynt å leve sitt eige liv siden det ble urframført for fem år siden. Nå i mai var det i San Francisco, og i februar skal det til Glasgow med BBC Scottish Symphony Orchestra og dirigent Ilan Volkov," sier Øyvind Torvund om nominasjonen.

Om komponistene:

Øyvind Torvund
Ved siden av sitt virke som komponist, har Torvund vært aktiv som gitarist innen rock og improvisasjonsmusikk. Musikken hans samler ulike materialer, og ofte er det en slags paradoksal sammenblanding av elementer som er grunnlaget for musikken hans: melodiske temaer i møte med konseptuelle idéer, akustisk kammermusikk og lyder frambragt av lo-fi-elektronikk og hjemmelagde strengeinstrumenter. Naturlyder er også et viktig element i flere av Torvunds verker.

Juryens begrunnelse for nominasjonen:
The Exotica Album ble urframført av det akustisk baserte samtidsensembelet BIT20 i møte med improvisatorene Jørgen Træen på modular synth og jazzsaxofonisten Kjetil Møster.
Mange vestlige komponister er blitt inspirerte av «eksotisk» musikk – både romantikere, impresjonister og modernister. Men den formen for eksotika Torvund spiller på her, er en gren av underholdningsmusikken som ble populær i USA på 50- og 60-tallet, der strykeorkester/storband ble kombinert med «eksotiske» instrument fra stillehavsområdet og Orienten.

I tillegg forekommer imitasjoner av naturlyder (særlig fuglesang) som skulle skape en illusjon av jungel og tropelandskap. På 90-tallet ble stilen revitalisert som en del av fenomenet «loungemusikk». Men Torvund nøyer seg ikke med å resirkulere en allerede resirkulert eksotisme. Han inkluderer også element som illuderer den tidlige elektroniske musikken (t.d. Stockhausen). Satsene er stramt strukturerte, og de musikalske ideene står tydelig fram. Torvund har atter vist at han er en av våre mest særprega samtidskomponister.

Knut Vaage
Knut Vaage er utdanna i klaver og komposisjon ved Griegakademiet i Bergen. Vaage har vært aktiv innafor en rekke stilarter med hovedvekt på improvisasjon og samtidsmusikk. I flere prosjekter har han utforsket grensene mellom improvisasjon og komposisjon. Vaage sin produksjon spenner fra symfoniske verk og opera til solostykker. Musikken hans blir hyppig framført på konserter og festivaler i inn- og utland.

Blant Vaage sine instrumentalverk finner man Movements for stor sinfonietta, ett av flere verk bestilt og urframført av BIT20 Ensemble, og Transit, bestilt av det franske kulturdepartementet og urframført av Ensemble Court-circuit. Utvikling av et hybrid akustisk/elektronisk lydbilde er et viktig tema i Vaage sin musikk. I Elektra, multiMORF-serien og i Futurasjon, har han jobbet tett med lyddesigner Thorolf Thuestad for å utvide klangspekteret til instrumenta gjennom utstrakt bruk av elektronikk.

Juryens begrunnelse:
I Hybrid Spetakkel hører vi små og vanligvis uhørte lyder fra instrumenter forsterket gjennom kraftig elektronisk programmering. Små transducere omgjør ulike gjenstander til lydskapende objekter og bidrar til å skape et særegent futuristisk landskap. På toppen av den elektroakustiske lydverdenen legger Vaage og hans team lys, laser og video, som bygger opp en musikalsk og visuell opplevelse i flere lag. En dystopisk melankoli etableres og holder grepet gjennom hele det timeslange verket. Forholdet mellom menneske og teknologi belyses, og uttrykket inviterer til refleksjon.

Utgangspunktet for det visuelle er mange små kamera styrt av et dataprogram for å ”overvåke” musikerne og vise de ulike spilleteknikkene på nært hold. Bildene blir overlagret etter polyfonien i partituret, og overført til store lerret plassert omkring i rommet. I lys/lyd-sekvensen på slutten av verket blir parallellkoblet lyd og lys fra tre lasere iscenesatt. Sammenhengen mellom de ulike virkemidlene undersøkes underveis: elektronikk, akustisk lyd, lys, laser og video. Hybrid Spetakkel er tankevekkende og poetisk og åpner for nye sanseopplevelser.

Vinneren av Nordic råds musikkpris blir kåret 1. november i Helsingfors, les mer om prisen HER.