Boy Pablo tar ikke suksessen for gitt
Boy Pablo liker ikke at musikk er konkurranse og lar seg inspirere av familie, fans og musikkmiljøet i Bergen.
Med muntre gitarriff og kreativ markedsføring har Boy Pablo reist rundt i verden på omfattende turneer og var det eneste norske innslaget på den siste utgaven av Coachellafestivalen i 2019.
I tillegg har albumet “Wachito Rico” akkumulert over 50 millioner streams på Spotify de siste seks månedene. Etter et år med suksessfulle utgivelser og stort engasjement fra publikum, er Boy Pablo nominert til Årets Internasjonale Suksess.
Den norsk-chilenske multiinstrumentalisten Nicolás Pablo Rivera Muñoz står i spissen av bandet Boy Pablo. Muñoz startet som mange andre med musikk i sitt eget soverom. Som yngst og attpåklatt i et musikalsk hjem ble det helt naturlig for ham å begynne med musikk.
- Både faren min og begge brødrene mine lager sine egne sanger og kan spille diverse instrumenter. Min mor og søsteren min er også veldig musikalske.
- Jeg pleide å vise familien min demoene jeg lagde, og til jul i 2015 fikk jeg i gave å spille inn Flowers i studioet der broren min Esteban pleide å jobbe. For meg var det ikke en liten sak å slippe låt og tenkte jeg ville gønne ordentlig på da jeg først skulle slippe musikk. Så siden det har jeg hatt som mål å leve av musikken, og heldigvis, med en del flaks, gjør jeg det nå, forteller Muñoz fornøyd.
Kommuniserer med fansen
Boy Pablo og Muñoz har en stor fanskare, og involverer seg seg gjerne direkte med fansen. Muñoz liker å gi tilbake den samme energien han får.
- Jeg har sykt koselige og lojale støttespillere, og jeg pleide å snakke mye med folk som DM’et meg på insta før. Det føles ut som at de er oppriktig interessert og er som oftest skikkelig hyggelige. Etter konserter er det også kjekt å preike med folk og ta bilder sammen. Jeg føler meg veldig heldig som har fine folk som hører på musikken min, sier han.
Men etter at Europa-turnéen brått måtte ende i mars 2020, var det på tide å bli kreativ. Under det som for mange føltes ut som en dunkelt festivalfri sommer, bestemte Pablo seg for å gjennomføre en musikkvideo til det tospråklige tittelsporet “Wachito Rico”, hvor en del heldige fans fikk være med.
Til musikkvideoen teamet Boy Pablo opp med Bedroom Projects fra England, som har lagd videoer for The 1975, beabadoobee, og Powfu.
- Bedroom Projects foreslo å lage en video som kunne avslutte hele Wachito Rico-pentalogien på en slik måte at man fremhever hvordan det er å være på konsert med oss, noe jeg syns var en veldig fet ide! Vi la ut en post på Instagram der det stod at folk kunne sende oss DM og joine musikkvideoen, og da dukket det seff opp noen randoms som egentlig bare digget musikken min og var der for å henge ut. Det var sykt koselig, og jeg fikk snakket med noen og danset med de fleste, forteller Muñoz.
I forkant av albumslippet i oktober, slapp han fem konsekutive musikkvideoer sentrert rundt karakteren “Wachito Rico”. Pentalogien er en visuell reise med forseggjorte coming-of-age sekvenser av unggutten som gjennomgår forelskelse, ensomhet, komisk utagering og som til slutt vises i sitt rette element. Videoene serverer blant annet billedskjønne analoge farger og styling-bidrag av designer Elnaz Gargari.
- Wachito Rico er chilensk slang for "kjekk gutt", noe jeg syns var lættis og endte opp med å kalle albumet mitt for det. Konseptet var egentlig at hele albumet, låt for låt, skulle handle om Wachito Rico, en ung fyr med livet foran seg som møter sin første kjærlighet og finner ut av at ting ikke er så lett som han trodde. Hele albumet er linet opp slik at det forteller denne historien.
Se alle de fem videoene HER
- Samtidig ville vi trekke frem de viktigste stundene fra albumet og visualisere dem. Meg og Fabio, som er min gode venn, manager og creative director, var i karantene sammen i april 2020 og begynte å se masse filmer og merch sammen for å bli inspirert. Vi skisserte hele storyen med rom for innspill fra regissørene vi ville jobbe med, som da er Eivind Landsvik, som gjorde Hey Girl og Honey, og Bedroom Projects med Amir og Soren, som gjorde Rest Up, Leave Me Alone og Wachito Rico.
- Det var veldig nytt å jobbe med regissører ettersom vi bare har filmet og “regissert” alle musikkvideoer vi har fra før helt selv. Men alle vi jobbet med var superdyktige og hadde veldig peiling på hvordan ting skulle se ut og at det skulle se fett ut. Vi håndplukket jo regissørene selv, så vi var jo veldig sikre på at det kom til å bli slik vi ville at det skulle, sier Muñoz.
Det første du vil legge merke til, både fra avstand og ved et møte med Muñoz, er den varme utstrålingen. Han takker både hellet og sine nærmeste for arbeidsmoralen og innstillingen han har utviklet.
- Hele dette prosjektet jeg startet i 2015 er blitt mye større enn det jeg trodde det kom til å bli. I 2017 ga livet meg en gave ved å la meg gå viralt på YouTube med en låt jeg hadde skrevet på soverommet mitt. På grunn av det så er jeg opptatt av å ikke ta ting for gitt og å sette pris på mulighetene jeg får. Det er selvsagt ikke like enkelt alltid, ting går ofte fort i svingene, men jeg har heldigvis gode folk rundt meg som har samme verdisett og hjelper meg å holde fokus på riktige ting, forteller han.
AKKS og den bergenske x-faktoren
I tillegg til å være en internasjonal suksess og få en Spellemann-nominasjon for det, er Muñoz en del av AKKS-familien i Bergen som jobber for likestilling i den norske musikkbransjen.
- Jeg har vært innom sessions der via Zoom på Q&A, og jeg digger jobben AKKS gjør for at alle som vil skal kunne få mulighet til å spille musikk og utvikle sin egen form for kunst! Musikken er for alle, sier han med entusiasme.
Vestlandet koster seg ikke bare på frodig vegetasjon, men plukker rikelig med frukt fra sitt sammensveisede musikkmiljø. Hele musikkbransjen har de siste fem årene vært vitne til et bigbang-aktig musikalsk utsprang fra Bergen. Selv for bergensbaserte og familieorienterte Pablo, er det en utfordrende oppgave å sette ord på hva som gjør byen til den ideelle basen.
- Siden tenårene har jeg digget å være med mine eldre søsken på konserter av band vi digget. Og selvsagt så vi konserter her på vestlandet. Det er noe med bergensk musikk og viben her jeg ikke helt klarer å sette ord på, som har det lille ekstra på en sykt positiv måte.
- Men for å være ærlig har jeg aldri vært en del av en gjeng eller et bestemt miljø innad i musikkmiljøet i Bergen. Jeg har fått lov å høre og observere mye av hvordan folk innad i musikkmiljøet er med hverandre og det virker aldri som at det er noe konkurranse og alt er bare glede. Jeg digger når musikk ikke er konkurranse. Det å se mange fete band og folk gjøre det bra med musikken sin i Bergen har definitivt inspirert meg til å ville gjøre det samme, avslutter han.
Årets Internasjonale Suksess blir delt ut under Spellemann fredag 16. april.