Gjenoppbygging av musikkeksporten

Neste uke har Kulturrådet og Norsk filminstitutt invitert til arbeidsmøte om gjenoppbygningen av kultursektoren. Eksportørene har vært spesielt rammet av krisen, de har falt utenfor mange av kriseordningene, og trenger derfor backing når de igjen skal reise ut i verden.

Den pågående pandemien preger fortsatt musikkmarkedet globalt, og vil gjøre det i lang tid fremover. Norske musikkeksportører har mistet mye av sine inntekter i tiden som har gått, spesielt aktører som har en stor andel av konsertinntekter fra utlandet. Der vi i Norge har hatt kompensasjons- og stimuleringsordninger, har aktørene som har andre markeder som sine primærmarkeder ikke hatt mulighet til å bli tilsvarende kompensert.

Med bakgrunn i tallene fra rapporten Kunst i tall 2019, laget av Rambøll for Kulturrådet, kan vi anslå at honorarinntektene fra konsertvirksomhet står for om lag 50 % av de totale eksportinntektene. Dette er inntekter som i stor grad ville blitt reinvestert i å drifte sin virksomhet og sin internasjonale satsing.

Mange av de turnerende artistene har dermed spist av reservene gjennom pandemien, og trenger derfor en større grad av støtte i en overgangsperiode. Dette vil kompensere for egenandelen som nå er krevende å få på plass. I tiden når de første begir seg ut på internasjonale turnéer vil det også være større usikkerhet knyttet til disse. Det være seg avlysninger eller reiserestriksjoner som endres på kort varsel.

Fremover kommer det nok til å være stor konkurranse om arenaene, mange arrangører vil ha gått konkurs, og vi får høre fra vårt nettverk at mange prioriterer lokale artister. Samtidig ser vi at, som følge av konkurser og restruktureringer i markedet generelt, beslutningstakerne i bransjen i mange sammenhenger vil være andre enn før krisen. Enten fordi folk har byttet jobb, eller falt helt ut av bransjen i løpet av pandemien.

Dette krever at bransjen settes i stand til å bygge nytt nettverk, og finner nye selskaper man kan samarbeide om prosjekter med. Det tidligere holdt å bidra med en støtte til en flybillett vil det kreves at vi en periode stiller med mer.

Dette forutsetter at myndighetene satser på eksisterende ordninger for nettverksbygging og at vi gir mer til flere. Skal vi komme ut av krisen på en god måte, må bransjen settes i stand til å reise ut raskt.

Musikkbransjen går også inn i en ny digital hverdag. I rapporten Digital ambivalens (UiO og Telemarksforsking, 2020) understrekes det at aktørene i musikkbransjen har behov for å styrke sin digitale kompetanse. Pandemien har trigget behovet for å styrke sin tilstedeværesele på nett, finne digitale løsninger og produsere visuelt innhold som når publikum på digitale plattformer.

Det vil også kreve mer kapital, da vi allerede i høst fikk tilbakemelding om raskt økende krav fra publikum til kvaliteten på digitale produksjoner. Vi ser også at det digitale konsertmarkedet er kommet for å bli, men nåløyet blir enda trangere når aktører som Spotify lanserer sine varslede løsninger. Det kommer også nye kravspesifikasjoner fra internasjonale promotører og partnere som vil ha tilgang til AV-innhold for å promotere og showcase internasjonale artister til sitt lokale publikum.

Bedre AV-innhold vil også bidra til at artisten når et nytt publikum i perioder der artisten selv ikke kan være til stede, og kan bidra til at artisten kan nå et nytt publikum mer bærekraftig gjennom redusert reisevirksomhet. Det vil også tilgjengeliggjøre kunstnerisk innhold for et større mangfold av mennesker, som enten er hindret av økonomi, lite etterspørsel etter artistens produkt i publikummerens marked generelt slik at lokale fremføringer ikke er aktuelt, eller for mennesker med funksjonsvariasjon som vil få mer, og bedre, kunst i hverdagen.

Derfor mener vi at man i gjenoppbyggingen må finne løsninger for å møte behovet for å produsere AV-innhold av høyere kvalitet. Og stiller kapitalen som trengs til rådighet.

Oppsummert betyr det at vi mener det er viktig å ta med seg at mange av eksportaktørene ikke har fått uttelling i kompensasjons- og støtteordningene, og at dette må tas hensyn til i gjenåpningen i form av større tilskudd.

Verdensmarkedet har endret seg, og nye aktører har kommet på banen, derfor må vi styrke de ordninger som bygger internasjonale nettverk og stimulerer til internasjonale samarbeid. Vi må samtidig benytte oss av det digitale mulighetsrommet som har oppstått gjennom å bygge kompetanse og tilrettelegge for gode digitale produksjoner som en del av gjenoppbyggingsplanen.