Toneangivende #5 Skattelette 1 - kulturmoms 0

Skattepolitikken er kanskje det politikkområdet hvor forskjellene mellom de politiske partiene (som tross alt er mye mindre i Norge enn i mange andre land) blir aller mest synlig. Og lite synes å fyre opp diskusjonen mer enn formueskatten. Den dype politiske kløften, mellom venstresiden som ønsker å bevare og fordele, og høyresiden (og næringslivet) som vil fjerne formueskatten helt på såkalt arbeidende kapital, synes nærmest umulig å bygge bro over. Derfor virket egentlig den regjeringsoppnevnte Skattekommisjonen å være dømt fra start, selv om intensjonen var god.

Utvalget ble oppnevnt for å komme med anbefalinger til en helhetlig skattereform som kan bidra til et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv. Sagt på en annen måte, en skattereform som sikrer norsk næringsliv i møte med utenlandsk konkurranse. Mandatet innebar å vurdere balansen mellom ulike skatter og avgifter, og komme fram til en skattepolitikk som det kan være bred politisk enighet om.

Med tanke på at kommisjonen bestod av politikere fra de fleste partiene på Stortinget, i tillegg til fire ekspertmedlemmer, er det nesten et mirakel at det ble levert et sett med anbefalinger i det hele tatt. For det finnes ting kommisjonen har nådd fram til enighet om, for eksempel å gjøre opsjonsbeskatningen i oppstartsbedrifter mer gunstig. Totalt sett foreslår kommisjonen en rekke endringer og skattekutt på inntil 23 milliarder kroner. Når et bredt skatteforlik på Stortinget likevel framstår som en relativt fjern drøm, er det fordi det fortsatt er stor uenighet om sentrale stridstemaer som Exit-skatten, miljø- og klimaskatter og den nevnte formueskatten.

Sammenlignet med striden om formueskatten blir diskusjonen om kulturmoms for en mygg å regne. Men den er ikke helt uvesentlig i den store sammenhengen likevel. Skattekommisjonens innstilling om å øke momsen på blant annet kultur er nemlig nettopp for å hente inn noen av pengene som foreslås å gå ut til skattekutt.

Hovedorganisasjonen Virke rykket raskt ut med en bekymring for at økningen vil ha klart negative konsekvenser for de kreative næringene. En økning i MVA fra 12 til 15 prosent på kulturtjenester ser kanskje ikke så alvorlig ut på papiret, men vil i praksis slå ut i høyere priser for forbrukerne eller redusert lønnsomhet for virksomhetene. Når vi vet at vi opererer i en sektor preget av små marginer og sterk priskonkurranse, gir det grunn til bekymring. Det er dessuten skuffende at kommisjonen foreslår økt MVA-sats i stedet for å løfte flere inn i MVA-systemet, og heller øke statens provenyeffekt på den måten. En utredning Virke har gjort i samarbeid med PWC viser med all tydelighet at det vil lønne seg for staten å innføre en bredere moms på kultur. Til grunn for dette ligger en såpass enkel logikk som at staten ville øke antallet aktører den får inntekt fra.

Flertallet av organisasjonene i Musikkindustriens næringsråd jobber for innføring av kulturmoms med lav sats. Dette er faktisk det ene momentet som oftest går igjen når vi spør virksomheter i musikknæringen hva som ville ha hjulpet dem mest med tanke på å drive mer lønnsomt og effektivt. Også i NOU-en Musikklandet foreslås det å se på en mulig opprydning i et unødvendig komplisert MVA-regelverk for kulturvirksomheter. Dagens system, der mange kulturaktører befinner seg både utenfor og innenfor avgiftssystemet, i tillegg til å tilby tjenester med ulik sats, medfører betydelige administrative og økonomiske byrder for virksomhetene. Som jeg har vært inne på i tidligere utgaver av denne spalten, fungerer det også direkte konkurransevridende i en global kontekst og hemmer næringsutvikling.

Forrige gang vi hadde en momsutredning her til lands, i 2019, da på oppdrag av Finansdepartementet under Siv Jensens ledelse, var innstillingen fra utvalget å kutte alle reduserte satser og smelle alt og alle inn på 25 prosent. Du trenger ikke å ha spesielt god fantasi for å kunne se for deg hvordan embetsverket i Finansdepartementet lente seg godt tilbake i kontorstolene sine (jeg ser for meg svart skinn, og høy rygg med nakkestøtte), med selvtilfredse, brede glis. Det var imidlertid ikke politisk vilje til å gjennomføre en omfattende MVA-reform (da heller), og momsutredningen ble raskt lagt i skuffen.

Når vi vet at Finansdepartementet egentlig ønsker seg en høy, flat moms inn, skal vi kanskje være takknemlige for at Skattekommisjonen tross alt respekterer behovet for en lav sats. Så får det ikke hjelpe at den ikke er spesielt lav lenger. Og mens nordmenn flest leter etter nye steder vi kan sette oss ned for å ro, var det selvsagt et viktig poeng, det der med håpet.

Toneangivende highs & lows den siste tiden

HIGH

Det er sommerfestivaltid, den sesongen hvor live musikk, ofte av høy kvalitet, kan oppleves nærmest i hver bygd og by landet rundt. Vi skal være glade for den rike festivaltradisjonen her til lands (selv om det finnes sykdomstegn, også her), som ikke minst bygger på en enorm innsats fra frivillige. Tenk på det når du står utålmodig i en akkurat litt for lang barkø like før favoritten din skal på scenen. Sett pris på de nye favorittene du oppdager ved en slump. Og husk å se opp fra mobilen. Våren har nemlig brakt tegn til at mobilfrie konserter er on trend. Phoebe Bridgers la ned totalforbud mot mobilbruk på sin The Lost Tour, og Karpe forbød mobiler på sin serie med Øving i forkant av Karpe World. Jeg innser at noen sikkert vil ha flyttet dette momentet ned til LOW, for fansen er delt. Men jeg kan gjerne slippe å gå på konserter med mobiler igjen. For det er liten tvil om at vi er mer påkoblet og til stede uten egen og andres mobiler foran ansiktet. Og som en bransjekollega sa etter at vi hadde vært på Karpes Øving i Drammen: Det er litt fint å kjenne på at vi deler en hemmelighet med de andre som var der akkurat da.

LOW På den andre siden av Atlanteren er det ifølge flere bransjemedier YouTube som har vært snakkisen i det siste. Først kom nyheten om at YouTube hadde lansert en «magisk knapp», som gjør det mulig for plattformens innholdsskapere å bytte ut musikk som har et opphavsrettskrav knyttet til seg, med et KI-generert spor uten royalties. Bare med ett klikk, der altså. Deretter framsatt Google påstand i en amerikansk rett om at man ved å akseptere YouTubes brukervilkår, automatisk har gitt selskapet en verdensomspennende lisens til å lage «avledede verk» basert på musikk som blir lastet opp på plattformen. Dette skjer samtidig som en rekke norske opphavere, blant andre Bjørn Eidsvåg, Aurora og Ina Wroldsen, har opplevd at musikken deres brukes uten tillatelse for å trene KI-modeller til å lage musikk. Spennet mellom KIs potensielle oppsider og truslene KI representerer for musikkbransjen bare øker, med andre ord.

Om spalten
I denne spalten byr vår spesialrådgiver Tone Østerdal på analyser av og skråblikk på politiske prosesser og aktuelle saker knyttet til musikkbransjen spesielt og kreative næringer generelt. Når vi lar henne synse og mene på denne måten, er det fordi hun har drevet med politikk, ledelse og organisasjonsutvikling i kunst- og kulturfeltet i mer enn 20 år. Tone inngikk også i det regjeringsoppnevnte Musikkutvalget, som våren 2025 leverte Norges første offentlige utredning om musikkfeltet.

Vi gjør oppmerksomme på at Tone har bindinger til live- og til forlagsdelen av musikkbransjen gjennom styreverv i henholdsvis Drammen Scener AS og Musikkforleggerne. Hun er også styremedlem i Mediefondet Zefyr AS, som investerer privat kapital i norske filmer, serier og spill, i tillegg til å forvalte statlige tilskuddsmidler til audiovisuelle produksjoner.