- Tenk å få lov til å drive med dette

- 2023 var året da 'alt klaffet karer', begynner Erik Smaaland jovialt, et smil brer seg over ansiktet hans.

2023 var nemlig året da musikkprodusenten og låtskriveren fra Bærum ikke bare fikk oppfylt, men overgikk sine egne forventninger. Med en imponerende portefølje av arbeid for internasjonale ikoner som Tiësto, Rita Ora, og Robin Schulz, har Smaaland vist en unik evne til å treffe en internasjonal nerve fra sin base i Oslo. Der mange søker ut av landet, har småbarnspappaen nå heller valgt å oppgradere studioet i Oscarsgate.

- Fjoråret var da jeg for første gang følte at jeg hadde kommet dit jeg ville. Jeg har hatt et hårete mål om å ha fire store releaser i året. Det klarte vi plutselig i fjor. Det var egentlig litt overveldende, reflekterer han.

Smaaland er ingen nykommer i musikk-Norge. Tidligere har han blitt beskrevet som en av de første som begynte å jobbe seriøst med å lage russelåter. Helt tilbake i 2007 ble "Saints of May" kåret til årets russelåt. Det store nasjonale gjennombruddet kom med "Fy faen" med Hkeem og Temur, som erobret VG-lista i 2017 og som også vant årets låt på Spellemann. Det virkelige internasjonale gjennombruddet kom med Alan Walkers "Alone, Pt. II".

Smaalands musikalske reise startet imidlertid på russemusikk-scenen, et miljø han mener fortjener større anerkjennelse som springbrett for norske produsenter. - Det som er fett med russemusikk, er at vi i Norge lærer å forholde oss til kunder og deadlines. Og tro meg, du må lage en hit hvis du skal sende en sang til attenåringer som sitter og hører på David Guetta til vanlig. Da bør du bli ganske god på det som faktisk er det jeg jobber i dag, sier han. Denne hit-oppskriften har den 37 år gamle produsenten raffinert gjennom årene.

Med nesten to tiår under beltet og ny inspirasjon fra internasjonale kretser, reflekterer Erik Smaaland over den norske musikkscenen. Hans erfaringer utenfor Norges grenser har gitt ham et verdifullt blikk tilbake på hjemlandet, hvor han ser et musikkmiljø rikt på talent, men også preget av en markant polaritet. Mellom det han beskriver som en kommersiell “nu kjør vi”-høyreside og en mer kredsøkende venstreside, finner Smaaland ikke bare kontrast, men også stort potensial.

- Mitt ønske er å ha enda flere forkludringer mellom disse sidene. Det er når synergiene mellom disse sidene skjer, at musikken virkelig begynner å få et internasjonalt snitt, forklarer han.

Denne ambisjonen om å bringe sammen to tilsynelatende motstridende tilnærminger til musikkproduksjon reflekterer Smaalands visjon om en mer sammensveiset norsk musikkindustri.

- Ned med skuldrene på venstresiden, og så må høyresiden slutte å ha mindreverdighetskomplekser. Sammen kan vi ha stor verdi for hverandre. Det er en dynamikk som jeg mener er bedre utnyttet i andre land, legger han til.

Erik Smaaland ble tidlig tiltrukket av musikkens mer pompøse og grandiose kvaliteter. Det var denne dragningen mot det spektakulære som dro ham mot dance-sjangeren. Blant de største inspirasjonskildenne var nederlenderen DJ Tiësto.

- Tiësto har alltid vært et forbilde. Å jobbe med ham var en av de drømmene jeg hadde da jeg begynte, innrømmer han. Et samarbeid med en slik legende virket lenge uoppnåelig. Men rykter begynte å sirkulere om Tiëstos interesse for "Lay Low", en låt Smaaland hadde vært med på å lage.

- Det var en blanding av ydmykhet og glede da jeg først hørte ryktene, i tillegg til en usikkerhet om det faktisk kunne bli en realitet.

Håpet forvandlet seg snart til virkelighet.

- Å høre den versjonen Tiësto hadde laget, og innse at låta faktisk skulle utgis, var overveldende, deler han.

For Smaaland, sto dette som et tydelig bevis på at drømmer kan krysse alle geografiske begrensninger.

- Her sitter en fyr fra Lommedalen og lager noe greier liksom, og så står plutselig DJ Tiësto på Copacabana og spiller den låta for hundretusenvis av mennesker og alle synger med. Jeg får gåsehud bare av å si det. Tenk å få lov til å drive med dette.

"Lay Low" ble den sjette mest spilte 'elektroniske' låten globalt på Spotify i 2023. Med over 350 millioner avspillinger har den sementert Smaalands status som en av Norges fremste musikkeksportører.

Erik Smaaland tar et øyeblikk til å fundere over hvordan internasjonal anerkjennelse endrer spillet hjemme.

- Når du blir stor i utlandet, endres også synet på deg her hjemme. Over natten blir du plutselig 'kul'.

Hans drivkraft for å søke suksess utenfor Norge forklarer han med to ulike vinklinger.

- Det frekke svaret er at jeg begynte å føle at jeg hadde oppnådd mye i Norge, og da tenkte jeg, 'hva nå?', sier Smaaland.

Men det var også drevet av et ønske om å fortsette den faglige utviklingen.

- Det ydmyke svaret, fortsetter han, er inspirasjonen og læringen fra å samarbeide med noen av de beste i bransjen.

- Det hender jeg får produksjoner tilbake hvor jeg er sånn: 'Fy fader så fett. Jeg er så dårlig. Jeg skal slutte å produsere.' Fordi det er så bra da. Det å få jobbe med sånne folk gir meg masse.

Helt til slutt: har du et råd til andre i musikkbransjen som vil ta steget ut av Norge?

- Jeg kan bare dele hva jeg har gjort: Kjør på. Jeg har presset på så mye at jeg har blitt utrolig sliten. Vær nysgjerrig. Løft alle steiner. Vær pågående og push. I dagens verden kan du sende en Insta-DM til hvem som helst. Bruk den muligheten. Plutselig plukker noen det opp. Og husk, hvis du har det gøy med det du gjør, lager du sannsynligvis noe bedre enn hvis du ikke har det.

«Årets Internasjonale Suksess 2023» blir delt ut på Spellemann-prisen 4. april.